Kanadapoppel

Kanadapoppel (Populus × canadensis) er et løvfellende tre i vierfamilien. Den er en menneskeskapt krysning mellom den nordamerikanske virginiapoppel (P. deltoides) og svartpoppel (P. nigra) fra den gamle verden. Navnet brukes om et stort antall kultivarer som er oppstått etter ca. 1700.

• 'Serotina' har en rett stamme uten knuter eller greiner på de nederste 3–4 m. Krona er skålformet. Barken er lysegrå med dype vertikale furer. Bladene er trekantede, tilspissede, 8 cm lange og 8 cm brede med tverr basis. Bare hanntrær forekommer, og raklene er mørkerøde.

• 'Serotina Aurea' har blad med en gyllen farge.

• 'Regnerata' er vanlig plantet i Europa. Barken er vanligvis ikke så dypt furet som hos 'Serotina'. Bare hunntrær forekommer.

• 'Robusta', også kalt goliatpoppel, er store trær med en smal krone. Bare hanntrær forekommer, og raklene er mørkerøde.

• 'Eugenei' har pyramidepoppel som en av foreldreartene, og har en søyleformet krone.

• 'Marilandica'

Kanadapoppel
Nomenklatur
Populus × canadensis Moench
Populærnavn
kanadapoppel[1]
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		vierordenen
Familie		vierfamilien
Slekt		poppel
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
LO — Lav risiko 2023
Økologi
Habitat:		kulturplante
Utbredelse:		vanlig plantet i tempererte strøk

I Norge kan 'Robusta' dyrkes til herdighetssone 5. De andre kultivarene kan være mindre hardføre, men både 'Serotina' og 'Eugenei' finnes plantet i Sør-Norge. Kanadapoppel kan spre seg med rotskudd og hageutkast og er funnet forvillet noen få steder på Østlandet og i Trøndelag. I Fremmedartslista 2018 er kanadapoppel vurdert til lav risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.^[2]

Galleri

• 
  Bark
• 
  Hannrakler
• 
  Blad
• 
  Frø
• 
  Høstfarge