Karl zu Schwarzenberg

Karl Johannes Nepomuk Josef Norbert Friedrich Antonius Wratislaw Mena Fürst zu Schwarzenberg (1937–2023) var en tsjekkisk og sveitsisk politiker, adelsmann og overhode for huset Schwarzenberg.^[18][19] Han var utenriksminister i Den tsjekkiske republikk 2007–2009 og 2010–2013 (to perioder).^[20] Han var nær samarbeidspartner med vennen Vaclav Havel.^[18] Ved presidentvalget i 2013 tapte han med liten margin for Miloš Zeman.^[21]

Sammen med Angela Merkel i 2010.

Karl zu Schwarzenberg
Født		10. des. 1937[1][2][3][4] Praha (Tsjekkoslovakia)[5][2][4][6]
Død		12. nov. 2023[7][8][9][10] (85 år) Wien[11][12]
Beskjeftigelse		Politiker, gründer, diplomat, utenriksminister
Embete		Minister of Foreign Affairs (2007–2009) Minister of Foreign Affairs (2010–2013) partileder (TOP 09, 2009–2015) Deputy Prime Minister of the Czech Republic (2010–2013) Member of the Senate of the Parliament of the Czech Republic (Senate district 25 – Prague 6, 2004–2010) Member of the Chamber of Deputies of the Parliament of the Czech Republic (6th Czech legislature, 2010–2013) Member of the Chamber of Deputies of the Parliament of the Czech Republic (sjuende tsjekkiske deputertkammer, 2013–2017) Member of the Chamber of Deputies of the Parliament of the Czech Republic (8th Czech Legislature, 2017–2021)
Utdannet ved		Universitetet i Wien Karl-Franzens-Universität Graz
Ektefelle		Therese Schwarzenbergová (1967–1988; avslutningsårsak: skilsmisse) Therese Schwarzenbergová (2008–2023; avslutningsårsak: personens død)[13]
Far		Karel VI of Schwarzenberg
Mor		Antonia Schwarzenberg
Søsken		Marie Eleonore von Bredow Friedrich Schwarzenberg
Barn		Jan Nepomuk Schwarzenberg Anna Carolina Schwarzenberg
Parti		TOP 09 (2009–2023) Civic Democratic Alliance (1996–2007)
Nasjonalitet		Tsjekkia[14] Sveits[14]
Gravlagt		Schwarzenberg Vault in Orlík nad Vltavou[15]
Medlem av		European Council on Foreign Relations
Utmerkelser		13 oppføringer Steiermarks store æresbevisning i gull Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester (2005) 3. klasse av T.G. Masaryks orden (2003) Den europeiske menneskerettighetsprisen (1989) Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2008) Storkors av republikken Polens fortjenstorden Marion Dönhoff Award Ridder av Det gyldne skinns orden (1991) Ærestegnet Bene Merito Malteserordenen Den demokratiske republikk Belarus’ 100 årsmedalje 2. klasse av Jaroslav den vises orden (2020)[16] 1. klasse av Den hvite løves orden (2023; deles ut av: Petr Pavel)[17]
Signatur
Våpenskjold
Karl zu Schwarzenberg på Commons

Han var tsjekkisk og sveitsisk statsborger.^[22] Han bodde mesteparten av livet i Tyskland og Østerrike før han returnerte til fødelandet og ble politiker i Tsjekkia etter oppløsningen av kommuniststyret.^[23] I Tsjekkia brukte han navnet Karel Schwarzenberg.

Da de tyske nazistene tok kontroll over Böhmen-Mähren i 1938 ble mange av familiens store eiendommer beslaglagt. Han tilbragte de første barneårene på slottet Orlik ved Vltava. Riksprotektor Heydrich kastet familien ut av Orlik i 1941. Faren var opprinnelig antisemitt. Etter andre verdenskrig flyktet famiien til Østerrike der faren begynte som bibliotekar i Salzburg. I Østerrike begynte Karl Schwarzenberg å ta seg av dissidenter fra Tsjekkoslovakia. I 1960 ble han adoptert av slektningen Heinrich og med det arving til eiendommer og titler flere steder i Europa. Ved sitt politiske virke ble han venn av Bruno Kreisky.^[21]

Han døde 12. november 2023 og fikk statsbegravelsen i St. Vitus-katedralen i Praha.^[24][25] Asken ble plassert i familiegravstedet i Orlik-palasset.^[26]

Liv og virke

Han var sønn av Karl zu Schwarzenberg (1911–1986) og Antonie zu Fürstenberg (1905–1988), og hadde tre søsken: Marie Eleonore von Bredow (født 1936), Karl Friedrich Prinz zu Schwarzenberg (født 1940) og Anna Maria Freifrau von Haxthausen (født 1946).

Orlik-palasset (Písek-distriktet) før oppdemming av elven som løftet vannstanden. Schwarzenberg er gravlagt i palasset.

Foto: Vilém Ströminger

Mellom 1967 og 1988 var han gift med Therese Gräfin von Hardegg, som han hadde tre barn med: Johannes (født 1968), Anna Morgan (født 1968) og Karl Philipp (født 1979). De ble gift på nytt i 2008.

Fyrst Karl zu Schwarzenberg bor i Sveits, i familiens stamslott Schloss Schwarzenberg i Mittelfranken i Tyskland, i borgen Orlík nad Vltavou i Böhmen, i slottet Murau i Steiermark i Østerrike og i Palais Schwarzenberg i Wien. Han betegnet seg som sentraleuropeer med sveitsisk pass.

Sammen med Latvias statsminister Valdis Dombrovskis i 2011

Hans families historie går tilbake til det 11. århundre, og har siden spilt en viktig rolle i sentraleuropeisk historie. Slekten stammet fra Scheinfeld i dagens Bayern, og fikk i historiens løp betydelige eiendommer i Østerrike og Böhmen. I 1948 måtte foreldrene flykte fra Böhmen, der kommunistene hadde tatt makten. De etterlot 11 slott og 30 000 hektar land.

Karl ble adoptert av sin slektning Heinrich zu Schwarzenberg, overhodet for huset Schwarzenberg. Han gikk på gymnasiet i Wien og tok Matura i 1957. Deretter studerte han forstvitenskap og jus. Han deltok i grunnleggelsen av det østerrikske næringslivstidsskriftet Trend i 1969–1970. I 1979 arvet han sin onkel Joseph og ble samtidig overhodet for huset Schwarzenberg.

Han ble valgt til president for den internasjonale Helsingforskomitéen i 1984.

Karl zu Schwarzenberg støttet tidlig den antikommunistiske motstanden mot det tsjekkoslovakiske regimet. Etter at Prahavåren ble knust i 1968 støttet han mange opposisjonelle.

Etter kommunismens fall ble han kansler for president Václav Havel, dvs. sjef for presidentens kontor. I 1989 fikk han Europarådets menneskerettspris sammen med Lech Wałęsa.

Han var også medlem av priskomitéen for Adalbert-Stiftung-Krefeld, som deler ut den internasjonale Adalbert-prisen.

I november 2004 ble valgt til senator i Tsjekkia for en periode på seks år, for det liberale partiet Unie svobody – Demokratická unie. Hans valgkrets var bydel 6 i Praha.

9. januar 2007 ble Schwarzenberg av president Václav Klaus tatt i ed som Tsjekkias utenriksminister. Han ble foreslått av det grønne partiet, som deltar i koalisjonsregjeringen.