Karveskurd

Karveskurd er treskurd av dekor med geometriske motiver der sirkel og rutemønster kan trekkes opp med passer og linjal. Dekoren er utført med et karvesnitt – skjæring der snittet har skrå sider som møtes i en spiss i bunnen. Sidene kan være rette slik at snittet danner en v-form eller svakt buet slik at snittett blir lik tverrsnittet på en båt.^{[1] [2]}

Kiste fra Setesdal datert 1756 og dekorert med karveskurd. Bredde 158 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1911-1131.

Oval øskje fra Gol i Hallingdal, datert 1779 og dekorert med karveskurd skåret på brunbeiset bunn. Innskrift MID OA 1778. Lengde 27,5 cm. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum, NF.1922-1142.

Karveskurd er en enkel teknikk som verken krever store ferdigheter eller komplisert verktøy. Karveskurd kan skjæres med tollekniv; mest vanlig er å bruke en kniv med kort blad. Stemjern er også verktøy som kan brukes.

En variasjon er å farge treet først. Dermed fremheves mønsteret i trehvitt mot farget overflate. Det er stor spennvidde i dekor, og produktene varierer fra arbeider med gode kunstneriske kvaliteter til enkel amatørmessig dekor.

Karveskurd er ikke en særegen norsk folkekunst, og på 1700-tallet ble det importert mangletre med karveskud til Norge.^[3] Karveskurd har vært og er stadig populær i folkelig ornamentikk i mange land. Selv om stilen og materialet varierer, så er teknikken og dekoren universell.

I Norge har karveskurd vært bruk i folkekunsten over hele landet, og den har vært særlig populær på Vestlandet.^[4] Karveskurd har vært mye brukt som dekor på øskjer, tiner, og mangletrær, men også på en rekke andre gjenstandstyper.