Katharina de’ Medici

Katharina de' Medici (fransk: Catherine de Médicis, 1519–1589) var dronning av Frankrike gjennom sitt ekteskap med kong Henrik II. Av hennes barn ble to dronning og tre konge, blant annet Karl IX og Henrik III. Hun var i flere tiår den mektigste kvinnen i Frankrike,^[14] og trolig i hele Europa.^[15]

Katharina de’ Medici Dronning av Frankrike
Født		13. apr. 1519[1] Firenze (Den florentinske republikk)[2][3][4]
Død		5. jan. 1589[5][6][7][8] (69 år) Slottet i Blois (Kongeriket Frankrike)
Beskjeftigelse		Regent
Embete		Regent Fransk dronninggemalinne (1547–1559)
Ektefelle		Henrik II av Frankrike (1533–1559; bryllupssted: Marseille)[9][3][10][11]
Far		Lorenzo II av' Medici[1][3][10]
Mor		Madeleine de la Tour d'Auvergne[3]
Søsken		Alessandro de' Medici Antonio de' Medici
Barn		10 oppføringer Frans II av Frankrike[9][12][10] Elisabeth av Valois[9] Claude av Valois Louis av Valois Karl IX av Frankrike[9] Henrik III av Frankrike[9] Margrete av Valois[9][13] François-Hercule av Valois Victoria av Valois Joan av Valois
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Klosterkirken Saint-Denis
Utmerkelser		Gylne rose
Fyrstehus		Huset Valois og huset Medici
Signatur
Våpenskjold
Katharina de’ Medici på Commons

Hun kjente til politisk maktspill hjemmefra, som datter av Lorenzo II de' Medici, hertug av Urbino, og Madeleine de la Tour d'Auvergne, grevinne av Boulogne. I Frankrike spilte hun de stridende hugenottene og katolikkene opp mot hverandre i det hun mente var statsmaktens interesse, og står i historiens lys som en av de hovedansvarlige for massakren i Paris i 1572, den såkalte Bartolomeusnatten.

Liv og virke

Katharina ble født i Medici-palasset i Firenze; men tre uker senere var begge foreldrene døde. Pave Leo X tilhørte selv Medici-familien, og fikk spedbarnet hentet til Roma, der hun vokste opp hos sin fars søster Clarice Strozzi (1489–1528), pave Leos niese, som selv fikk ti barn i sitt ekteskap. I 1523 kom nok en Medici på pavestolen, Clemens VII.^[16]

I 1533 ble den 14 år gamle Katharina giftet bort av pave Clemens, som del av en strategisk allianse mellom Italia og Frankrike. Brudgommen var Henrik II av Frankrike, nesteldste sønn av Frans I og dronning Claude. «Jeg fikk piken uten noen medgift!» klaget hennes opprørte svigerfar da pave Paul III nektet å betale medgiften pave Clemens hadde fristet med.^[17]

Under den franske versjonen av navnet sitt, Catherine de Médicis,^[18] var hun dronninggemalinne som hustru av Henrik II fra 1547 til 1559. Han var nært knyttet til sin 20 år eldre elskerinne, enken Diane de Poitiers, som øvet stor innflytelse over ham. I 1552 konstituerte han likevel Katharina til regent mens han var opptatt med beleiringen av Metz. Hennes innsats ble også rost etter den spanske seieren ved Saint-Quentin i Picardie i 1557^[19] som fikk kong Filip II av Spania til å bygge slottet El Escorial.^[20]

Katharina tegnet selv påbygg til flere slott, som Tuileriene og det som regnes som hennes mesterverk, slottet Chenonceaux^[21] som hun tok beslag i etter sin manns død; slottet tilhørte hans elskerinne Diane.^[22]

Henriks død sendte Katharina inn på den politiske arena som mor til den skrøpelige femten år gamle sønnen Frans II. Da han døde i 1560, ble hun regent på vegne av sin ti år gamle sønn Karl IX og fikk omfattende makt. Etter at Karl IX døde i 1574, spilte Katharina en nøkkelrolle i styret til sin tredje sønn, Henrik III. Han gjorde seg uavhengig av hennes råd først de siste månedene hun levde.^[23]

Katharinas tre sønner styrte i en tid da bortimot konstant religionskrig og borgerkrig herjet i Frankrike. Problemene monarkiet sto overfor, var komplekse og utfordrende, men Katharina greide å opprettholde monarkiet og få statsinstitusjonene til å fungere selv på et minimalt nivå. I starten inngikk hun kompromisser med de opprørske protestantiske hugenottene, men forstod aldri hva som drev deres reformbevegelse. Senere gikk hun over til å forfølge dem.^[24] Hun klandres for forfølgelsen av hugenottene som kulminerte i Bartolomeusnatten i 1572, hvor tusenvis ble myrdet i hele Frankrike.^[25] Bevis for hennes hensynsløshet finnes i brevene hennes.^[26]

Virkningen av borgerkrigene begrenset alltid makten hennes, så hennes politikk kan forstås som desperate grep for å holde Valois-monarkiet på tronen for enhver pris, og hennes støtte til kunstartene som et forsøk på å glorifisere et monarki med prestisje og omdømme i fritt fall.^[27][28] Uten Katharina er det usannsynlig at hennes sønner hadde blitt sittende som konger.^[29]

Familie og barn

Sammen med Henrik II fikk Catherine de Medici 10 barn, og hele 7 av dem levde til voksenalder:

• Frans II, konge av Franktrike (Født 19. januar 1544, død 5. desember 1560). Giftet seg med Maria Stuart, dronning av Skottland, i 1558.
• Elisabeth, dronning av Spania (Født 2. april 1545, død 3. oktober 1568). Giftet seg med Filip II, konge av Spania.
• Claude, hertuginne av Lorraine (Født 12. november 1547, død 21. februar 1575). Giftet seg med Charles III, hertug av Lorraine.
• Louis, hertug av Orleans (Født 3. februar 1549, død 24. oktober 1549). Døde som spedbarn.
• Karl IX, konge av Frankrike. (Født 27. juni 1550, død 30. mai 1574). Giftet seg med Elisabeth av Austria i 1570.
• Henrik III, konge av Frankrike. (Født 19. september 1551, død 2. august 1589. Giftet seg med Louise av Lorraine i 1575.
• Margrete, på folkemunne la reine Margot, dronning av Frankrike og Navarra. (Født 14. mai 1553, død 27. mars 1615). Giftet seg med Henrik IV, konge av Navarra, senere av Frankrike, i 1572.
• Francois, hertug av Anjou (Født 18. mars 1555, død 19. juni 1584).
• Victoria av Valois (Født 24. juni 1556, død august 1556). Joans tvilling. Døde som spedbarn.
• Joan av Valois (Født 24. juni 1556, død 24. juni 1556). Victorias tvilling. Døde som spedbarn.