Kidnapping
From Wikipedia, the free encyclopedia
Må ikke forveksles med Barnebortføring.
Bortføring eller kidnapping (fra engelsk kidnapper, sammensatt av kid, «barn», og nap, «gripe, ta»)[1] er en straffbar handling der en frihetsberøver mennesker, eventuelt for å få løsepenger eller krav oppfylt, eller for å skape terror.[2]
Opprinnelig ble betegnelsen kidnapping brukt om bortføring av barn særlig til arbeid på plantasjer i USA.[3][4] Begrepet ble utviklet av engelsk rettsvesen på slutten av 1600-tallet og omhandlet tvungen rekruttering av arbeidskraft til koloniene i Amerika og kidnapping omfattet da bare bortføring til andre land. Krav om bortføring til annet land ble senere sløyfet i amerikansk og engelsk rett. I amerikansk strafferett varierer det mellom delstatene i hvilken grad flytting av offeret er nødvendig for at det skal regnes som kidnapping.[5] I England på 1600 forekom betegnelsen kidnapping om sovende barn som ble stjålet for å tvinge rike foreldre til å betale løsepenger.[6]
Motiv
Vanligvis er motivet å få løsepenger eller krav oppfylt. Fra 1960-tallet har revolusjonære brukt kidnapping (herunder gisseltaking) som ledd i sin politiske virksomhet.[7] Politikere, diplomater og andre fremstående personer har vært særlig utsatt for politisk motivert kidnapping.[8] Økonomisk og politiske gevinster regnes som de viktigste typene motiver.[6]
Barnerov
Barnerov (i seg selv et arkaisk uttrykk) er etter norsk lov straffbart som unndragelse av barn fra foresattes omsorg og som ulovlig frihetsberøvelse.[9][10][11]
Etter norsk strafferett regnes kidnapping frihetsberøvelse.[7] Etter Lindbergh-kidnappingen ble det i USA innført dødsstraff for kidnapping.[12]
Statistikk
Kidnapping for løsepenger er en vanlig hendelse i ulike deler av verden i dag, og enkelte byer og land blir ofte beskrevet som «hovedstaden for kidnappinger i verden». I 2018 slo FN fast at Pakistan og England hadde det høyeste antallet kidnappinger, mens New Zealand hadde det høyeste antallet blant de 70 landene hvor det var tilgjengelige data for.[14] Fra 2007 tilhørte den tittelen Irak med kanskje rundt 1500 utlendinger kidnappet.[15] I 2004 var det Mexico[16] og i 2001 var det Colombia.[17] Statistikk er vanskeligere å finne. Rapporter antyder en verdenssum på 12 500–25 500 per år med 3600 per år i Colombia og 3000 per år i Mexico rundt år 2000.[18] I 2016 hadde imidlertid antallet kidnappinger i Colombia gått ned til 205, og det fortsetter å synke.[19] Meksikanske tall er vanskelig å bekrefte på grunn av frykt for at politiet selv var involvert i kidnapping.[20] «Kidnapping ser ut til å blomstre særskilt i skjøre stater og konfliktland, ettersom politisk motiverte militser, organisert kriminalitet og narkotikamafiaen fyller vakuumet etter regjeringen.»[21]
Se også
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.