Klor

Klor er et grunnstoff med kjemisk symbol Cl (av gresk chloros) og atomnummer 17.

Klor
Basisdata
Navn		Klor
Symbol		Cl
Atomnummer		17
Utseende		Gulaktig grønn
Plass i periodesystemet
Gruppe		17
Periode		3
Blokk		p
Kjemisk serie		halogen
Atomegenskaper
Atomvekt		35,453 u
Empirisk atomradius		100 pm
Kalkulert atomradius		79 pm
Kovalent atomradius		99 pm
Elektronkonfigurasjon		[Ne] 3s2 3p5
Elektroner per energinivå		2, 8, 7
Oksidasjonstilstander		±1, 3, 5, 7
Krystallstruktur		ortorombisk
Fysiske egenskaper
Stofftilstand		gass
Smeltepunkt		−101,5 °C
Kokepunkt		−34,04 °C
Molart volum		22,1 · 10-3 m³/mol
Tetthet		3,214 kg/m³
Kritisk temperatur		416,9 K
Kritisk trykk		7,991 MPa
Kritisk tetthet		567 kg/m³
Fordampningsvarme		10,2 kJ/mol
Smeltevarme		3,203 kJ/mol
Damptrykk		3,67 · 106 Pa
Lydfart		206 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen		3,16
Spesifikk varmekapasitet		480 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne		0 S/m
Termisk konduktivitet		0,0089 W/(m · K)
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

Historie

Klor ble første gang isolert i 1774 av den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele ved å la mangandioksid (MnO₂) reagere med saltsyre (HCl). Han var overbevist om at han hadde funnet en oksygen-forbindelse, men i 1810 slo den engelske kjemikeren Humphry Davy fast at det dreide seg om et grunnstoff.

Davy døpte det nye grunnstoffet chlorine fra gresk χλωρός chloros som betyr gulgrønn.

Kloratomets elektronskall

Egenskaper

Klor er et halogen som vi finner i gruppe 17 i det periodiske systemet. Ved romtemperatur er rent klor en diatomisk (Cl₂) gul-grønn gass. Den er to og en halv ganger så tung som luft, har en intens ubehagelig kvelende lukt og er giftig. Klor inngår lett kjemiske forbindelser med alle andre grunnstoff bortsett fra O₂, N₂ og edelgassene, men brenner ikke i luft. Det er imidlertid ikke like reaktivt som fluor. Klor løses lett opp i vann. Sammen med hydrogen – i det som kalles klorknallgass – reagerer det kraftig ved oppvarming. Ren klorgass er giftig.

Isotoper

Naturlig forekommende klor består av to stabile isotoper: ³⁵Cl (75,77 %) og ³⁷Cl (24,23 %). I tillegg finnes 22 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper hvorav de mest stabile er ³⁶Cl med halveringstid 3,01 · 10⁵ år, ³⁹Cl med halveringstid 55,6 minutter, ³⁸Cl med halveringstid 37,24 minutter, ^34mCl med halveringstid 32 minutter og ⁴⁰Cl med halveringstid 1,35 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 minutt, og de fleste kortere enn 10 sekunder.^[1]

CAS-nummer: 7782-50-5

Forekomst

Glassampulle med klorgass

Klor forekommer ikke i ren form naturlig, men finnes særlig i klorid-forbindelser, siden det er et svært reaktivt (reaksjonsvillig) grunnstoff. Som bestanddel i salter (som for eksempel natriumklorid, kaliumklorid og sinkklorid) finnes det i store mengder over hele jorden. Andelen av klor i jordskorpen er omtrent 0,05 %. Det finnes over 2 400 kjente naturlige klorforbindelser.^[2]

Fremstilling av klor foregår ved elektrolyse av natriumklorid eller kaliumklorid.

Anvendelse

Klor brukes i en rekke produkter, og brukes i tillegg til desinfisering av svømmebasseng og drikkevann. Klorgass har også vært brukt som stridsgass i krig.

Se også

• Vannrensing