Knut Buen

norsk folkemusiker From Wikipedia, the free encyclopedia

Knut Buen
Remove ads

Knut Buen (født 1948)[4] er en norsk folkemusiker, hardingfelespiller, komponist, folkeminnesamler, skribent, rosemaler, gårdbruker og forretningsmann fra Jondalen i Gransherad, nå i Kongsberg. Knut Buen er en av Norges fremste utøvere på hardingfele.[5]

Kjappe fakta Født, Beskjeftigelse ...
Remove ads

Bakgrunn

Knut Buen ble født 31. oktober 1948 i Kongsberg. Han er sønn av spelemannen Anders A. Buen og kvedaren Margit Buen (født Tjønn), og bror av folkemusikerne Hauk Buen og Agnes Buen Garnås og billedhuggeren Kari Buen, og far til skuespillerinnen Ingebjørg Buen.[4][6]

Bestefaren Asmund J. Buen og tanten Bergit Tjønn var felespillere og komponister. Onkelen John Tjønn var en kjent felemaker og rosemaler.[5] Han kalte seg Knut Buen Tjønn etter at han flyttet til tanten i Tuddal, og gikk tilbake til fødenavnet Knut Buen i 1963.[7]

Remove ads

Virke

Buen har gjort et allsidig arbeid innenfor folkemusikken og annen folkekultur, og som formidler av denne. Han er spelemann, forfatter, komponist, kåsør, forlegger og impresario. Han har sammen med sine søsken ført familietradisjonen videre. Av moren Margit fikk han overbragt et bredt repertoar av vokal folkemusikk. Buen bodde i Tuddal fra han var fem år gammel og begynte å spille fele ni år gammel. Knut Dahle fra Tinn og Olav Løndal var viktige læremestre.[5] Han vant sin første landskappleik som 16-åring.[7] Han ga ut sin første plate i 1972.[5]

Han har drevet som rosemaler siden slutten av 1960-tallet. Han startet opp kafeteria og kulturbygget Knutepunktet i 1994. Han driver også Buen Kulturverkstad og Tuddal Amfi og Tonehall i sentrum av Tuddal.

Remove ads

Utmerkelser

Buen ble utnevnt til Ridder 1. klasse av St. Olavs Orden i februar 1999, «for fortjeneste av norsk folkemusikk». Han ble utnevnt til statsstipendiat 1989 og har blitt tildelt mange priser, blant annet Telemark fylkes kulturpris i 1986 og to Spellemannpriser.[8] Festskriftet fra 1998 har bidrag av blant andre Erik Bye, Kjell Bækkelund, Arne Nordheim, Hallvard T. Bjørgum og Karsten Isachsen.[7] Buen ble nominert til Spellemannprisen første gang i 1972.[9]

Verk

Selv takker jeg folkemusikken. Den har gjort alt for meg, og jeg har gjort noe for den

Knut Buen, ved mottagelsen av fylkeskulturprisen 1986

Bøker

  • Buen, Knut. Kunst og handverk i Tuddal, Tuddal 1975
  • Buen, Knut. Jørgen Tjønnstaul. Buen Kulturverkstad, 1984. ISBN 82-991168-0-5
  • Buen, Knut. "Som gofa spølå" : tradisjonen rundt spelemannen Knut Dahle 1834-1921. Rupesekken forlag, 1983
  • Sambok, 20 bøker/artikler av Knut Buen

Musikkutgivelser (utvalg)

  • HardingrockGrimen. 2007. (med Vegard Sverre Tveitan og Heidi Solberg Tveitan)
  • Hjartekvad, tekst og tonedikt. 2005
  • Spelemannsprøva. 2001 (opptak fra 1965-76)
  • Myllargutens draum, draumen om det store spelet. 2001 (opptak 1972-1997)
  • Der og da = There and then, 20 slåttar med Knut Buen live 1965-98. 1999
  • Attersyn. 1995
  • Slåttesull og fanitull. 1992
  • Håvards draum, slåttar etter Håvard Gibøen 1809-73. 1992
  • Myllargutens minne, slåttar etter Torgeir Augundsson 1801-72. 1992
  • Fykerud'n, slåttar etter Lars Fykerud 1860-1902. 1992
  • Myllarfela, slåttar på Myllarfela. 1991
  • Nasjonaldiskografien 92 plater Buen har medvirket på
Remove ads

Priser og utmerkelser

Remove ads

Litteratur

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads