Knut Knutsen (arkitekt)
norsk arkitekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Knut Knutsen (født 4. desember 1903 i Kristiania, død 9. juli 1969 Portør i Kragerø, Telemark) var en kjent, norsk arkitekt på 1900-tallet.
Knut Knutsen var født i Kristiania. Han ble utdannet på Statens håndverks- og kunstindustriskole 1925–1930 og startet egen virksomhet i Oslo i 1933. Hans arbeider før krigsutbruddet befant seg innenfor de rådende konvensjoner i arkitekturen. De ble de med tiden mindre bundet og mer i samklang med hans teorier. Han var fascinert av funksjonalismen, men aldri fanget eller styrt av den. Etter hvert kom han i opposisjon til det moderne i arkitekturen.
I et essay fra 1961, «Mennesket i sentrum», var han en av de første som tok opp bygningenes sammenheng med tomt, landskap, ressursbruk og natur i videre forstand, samt ressursbruk og «sustainability» («bærekraft»).
Tre praktiske eksempler i den retning kan være Knut Knutsens eget sommerhus i Portør (1949), Bergendahls sommerhus på Tjøme (1960) og Thorkelsens sommerhus i Portør (1961).
Disse kan karakteriseres med ord som bruk av naturmaterialer, identifisering og samklang med tomten og naturen, og en diskret tilhørighet, innordnende og naturlig tilstedeværelse, fri for romantiske og nasjonale undertoner.
Knut Knutsen hadde en rekke større byggeoppdrag, men det er i første rekke hans mindre arbeider som har hatt størst påvirkningskraft.
Han er blitt kritisert for å bryte ned hovedformene i byggene.
Knut Knutsen var far til arkitekten Bengt Espen Knutsen.
Remove ads
Liv og virke
Etter endt utdannelse ble Knut Knutsen ansatt hos arkitekt Sverre Knudsen, i 1928 ansatt hos arkitekt Ole Øvergaard. I 1934 ble han lærer i form ved aftenskolen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1935 ble han ansatt hos arkitekt Thomas Chr. Hauff. Året etter, i 1936, startet han eget arkitektkontor i en kort periode i samarbeid med Arne Korsmo. I 1937 ble han lærer på dagskolen på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1947 sluttet han i lærerstillingen. Fire år senere, i 1955, ble han avdelingsleder for bygg ved arkitektkurset på Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1966 ble han professor ved Arkitekthøgskolen i Oslo.
- Tildelt Henrichsens Legat i 1930.
- Æreslegionen i 1939.
- Mottok Egers legat i 1948.
- Tildelt Treprisen, Sundts premie og Houens fonds diplom i 1961.
Remove ads
Betydning
Knut Knutsen har hatt en betydelig innflytelse på etterkrigsgenerasjonens arkitekter i Norge.
Han ytet dessuten en betydelig innsats i fagdebatten og forfattet 56 fagartikler, i det alt vesenligste i Byggekunst. At han meninger og virke er tillagt stor betydning gjenspeiles av det faktum at der er hittil er publisert 89 artikler med henvisning til Knut Knutsen.
Som lærer og professor var han med på å øve innflytelse på betydelig antall arkitekter som hadde vært hans studenter.
Siri Skjold Lexau i Norsk arkitekturhistorie (Oslo 2003): Der heter det på s. 408 om Knut Knutsen: en arkitekt «som utvikla norsk byggjeskikk vidare ved å inkorporere kvalitetar frå modernismen med eit meir lokalt stiluttrykk, og med bruk av lokale materialar som tre og naturstein.»
Remove ads
Arbeider
Knut Knutsen var svært produktiv. Alt i alt omfattet hans produksjon ca. 900 prosjekter med stort og smått, fra små dekorasjonsoppgaver, møbler, påbygg, hytter, boliger, bebyggelsesplaner og monumentaloppgaver som forretningsbygg, fabrikkbygg, hotellbygg, ambassadebygg og kirker, blant annet:
- Den norske ambassaden i Stockholm (1948, fullført 1952)
- Ringsaker kommunes administrasjonsbygning i Moelv, fullført 1954
- egen hytte i Portør havn (1949)
- enebolig i Oslo-området for familien Natvig (1945)
- enebolig i Oslo-området for familien Wathne (1950)
- enebolig i Oslo-området for familien Engebretsen (1960)
- enebolig i Oslo-området for familien Sollid (1963)
Utarbeidet etter Tvedten (1982).
Remove ads
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads