Kongeriket Irland

Kongeriket Irland (klassisk irsk: Ríoghacht Éireann; moderne irsk: Ríocht Éireann) var navnet på den irske staten fra kong Henrik VIII av Englands proklamasjonen som konge av Irland ved loven Loven Irlands krone av 1542^[1] og varte fram til opprettelsen av Det forente kongerike Storbritannia og Irland i 1800 ved Unionsloven av 1800.^[2]

Irlands kongelige fane.

Det erstattet Lordship of Ireland som hadde blitt opprettet i 1171. Kong Henrik VIII ble anerkjent som monark av Irland av en del protestantiske stater i Europa, men ikke av de katolske monarker. Imidlertid ble hans datter Maria anerkjent som dronning av Irland av pave Paul IV i 1555 etter at hun hadde innført et strengt katolsk styre i England. Det adskilte kongeriket Irland fortsatte å eksistere fram til slutten av 1800 da Irland ble slått sammen med Storbritannia for å danne det forente kongerike Storbritannia og Irland fra den første dagen av 1801.^[3] Det varte fram til 1922 da 26 av 32 irske grevskap gikk ut for å opprette den irske fristaten og som senere ble republikken Irland.