Krøderbanen
jernbane fra Vikersund til Krøderen From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Krøderbanen er en 25,97 km lang jernbanelinje i Buskerud fylke som går mellom Vikersund stasjon på Randsfjordbanen i Modum og Krøderen i Krødsherad.
Krøderbanen
Krøderbanen er siden 1987 en museumsjernbane.
Remove ads
Historie
Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.
Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.
Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;[2] men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.
Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958. I 1977 begynte Norsk Jernbaneklubb å kjøre veterantog på banen. 1.1.1979 ble de nordligste 2,6 km av banen nedlagt. NSBs godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane.
Sangen «Dra med Krøderbanen» (1980) ble en slager for visegruppa Ballade! I sangen nevnes flere av Krøderbanens stoppesteder og holdeplasser.
Remove ads
Fredning
Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.
Dagens trafikk og organisering
I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog trukket av damplokomotiv - disse er en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.
Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.
Linjekart
| Tegnforklaring | |||
 |
121,88 | Krøderen (1872) | |
 |
Fv2894 Vestsideveien | ||
  |
Depotspor | ||
 |
|||
|
|||
 |
fotgjengerundergang | ||
 |
280 Krøderveien (ca. 60 m) | ||
 |
118,10 | Slettemoen (1953) | |
|
Splitkon | ||
  |
sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak | ||
|
Kløftefossveien | ||
 |
116,50 | Kløftefoss (1891) | |
 |
Kvernelva | ||
|
115,30 | Lia (1883) | |
|
Latåsveien | ||
|
113,20 | Ula (1949) | |
 |
111,75 | Morud (1873) | |
|
Magnesittbakken | ||
|
Gamle Hallingdalsvei | ||
|
110,60 | Grina (1875) | |
|
Bjoretjernsveien | ||
 |
Isenbrynveien | ||
|
108,09 | Olavsby (1949) | |
 |
107,90 | Snarum (1872) | |
|
Nyhusveien | ||
|
Hilsenåsveien | ||
|
106,50 | Asbjørnhus (1948) | |
 |
Nyhusveien | ||
|
105,80 | Gundhus (1948) | |
|
104,80 | Løkka (1951) | |
 |
Sysle sidespor | ||
|
103,62 | Sysle (1873) | |
|
Sysledalsveien | ||
|
102,70 | Jemterud (1948) | |
|
Tarmen | ||
|
280 Krøderveien | ||
 |
Skinstadveien | ||
|
100,89 | Hære (1951) | |
|
99,48 | Grøtterud (1951) | |
 |
97,70 |  Hovde bru (27,5 m)
| |
|
Bru over dalsøkk | ||
|
Skolegata fotgjengerbru | ||
|
Bokfinkveien bru (ny 2016) | ||
|
Haaviks vei | ||
  |
Randsfjordbanen fra Hønefoss | ||
|
95,91 | Vikersund (1866) | 67,1 moh. |
 |
Randsfjordbanen til Hokksund | ||
Remove ads
Galleri
Historisk kart (1902) over Krøderbanen
Krøderen stasjon, fredet i 1981
Vanntårn, Krøderen
Sysle stasjon
Lokstall, Krøderen
Damplokomotiv på Krøderen stasjon
Lokomotiv type E2 nr. 1122 innleid fra Sverige
Motorvogn av type 87 på Krøderen stasjon
.JPG)
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads