Kremler
soppslekt From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Kremler er sopper i slekten Russula. De er hattsopper med skiver under hatten. Fargevariasjonen på hatten er ulikt alle andre norske soppslekter. Selv om de er «skivesopper» skiller de seg ut fra skivesoppordenen ved at de har sprøtt kjøtt istedet for regelen blant skivesopper, nemlig kjøtt som trevles på langs.
Remove ads
Beskrivelse
Mange av kremlene har sterke farger på hatten, og er derfor lett synlige. Den vanlige rødkremlen er blant dem som er røde. Mange andre arter er røde. Det vitenskapelige navnet Russula kommer av det latinske ordet russulus som betyr «rødaktig». Andre kan være blåaktige, brune, svarte, gule, kremfargede, beige og grønne. Fargen er ofte nokså variabel og kan til og med endres med alder og vær siden fargestoffene inne i soppcellene vaskes ut.[2] Hatthuden er vanligvis matt, glatt eller blank, men sjelden slimete.[3]
Kremler, og risker, har sprøtt kjøtt i fruktlegemets fot, slik at de knekker i stedet for å trevles opp slik andre skivesopper gjør.[4] Kremler kan dessuten skilles fra risker ved at de ikke skiller ut melkesaft i kutt og bruddflater.[4]
Stilken hos kremler er glatt. Det vil si at de, i motsetning til de fleste fluesopper, aldri har et ytre hylster. Dette kjennetegnet fører til at de mangler rester av slør på hatten eller slire nederst ved foten.[3] Stilken har heller ikke ring eller belter.[3]
Remove ads
Bestemmelse
Artsbestemmelse av de enkelte artene kan kreve nøyaktighet og tålmodighet i felt. Det er mange viktige karaktertrekk ved det enkelte fruktlegemet som må registreres og sammenlignes med kjente artskarakterer.[5] Følgende karakterer benyttes for å avgrense artskomplekser og arter:[5]
Hatt: Farge, størrelse og form, hvorvidt den er tørr klebrig, glatt, rimet, hvor mye av hatthuden som kan trekkes av og konsistensen på hattkjøttet.
Skiver: Farge, tetthet, tykkelse, om de er myke eller sprø, og hvordan de er festet mot stilken.
Kjøtt: Lukt, smak, farge, konsistens.
Sporepulver: Det kan variere i fargene hvitt, krem, oker, okergult og eggegult.
Mykhorriza: Treslagene i en radius på omkring 20 meter fra voksestedet kan anses som en mulig mykorrhiza-partner.
Mikroskopiske kjennetegn og kjemiske reagenser har også spilt en avgjørende rolle i beskrivelse av arter. Kremlene er en gruppe sopper som fortsatt studeres ved hjelp av dna-analyser, men systematikken er komplisert.[5]
Remove ads
Matsopper og giftige sopper
Kremlene omfatter flere spiselige arter som storkremle, mandelkremle og nøttekremle, men også flere giftige arter. Siden fargen på hatten kan variere mye er det vanskelig å skille de enkelte artene fra hverandre.
For å artsbestemme kremler i skogen er det vanlig å ta en smaksprøve som spyttes ut igjen. Ved å tygge på en liten bit av hatten og skivene i omkring 20 til 30 sekunder kan man avgjøre om den smaker mildt eller skarpt.[3] I så fall må en være sikker på at det er en kremle først, for å unngå forveksling med noen av de giftigste fluesoppene. Kremler som smaker mildt regnes som spiselige.[4][6] Som en hovedregel anbefales det ikke å spise kremler med skarp smak siden de i de fleste tilfeller er svakt giftige og kan irritere tarm og slimhinner og gi gastrointestinale forgiftningssymptomer som brekninger, oppkast og diaré.[7]
Vekstsesong
Kremler er blant de tidligere hattsoppene som dukker opp i naturen i Norge. De vokser vanligvis fram på sommeren, men vekstsesongen varer til tidlig på høsten. Det kan variere en del fra sted til sted.[8] De er ofte makkspist i stilken og bør skjæres gjennom før bruk.
Taksonomi
Artsdatabanken oppgir følgende seksjoner, eller grupper underordnet slekten Russula, som de norske artene fordeles i:
- Compactae Fr.
- Heterophyllae Fr.
- Ingratae (Quél.) Maire
- Lactarioides (Bataille) Konrad & Joss.
- Polychromae Maire
- Russula
Liste over arter
Denne tabellen er hentet fra den norske artsnavnebasen.[9]
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads