Krypteia

Krypteia (gresk: κρυπτεία / krupteía, fra κρυπτός / kruptós, «skjult, hemmelige ting») var en tradisjon som involverte unge spartanere, del av agoge, den spartanske utdannelsen. Dets mål og art er fremdeles diskusjonstema mellom historikere.

Utsikt over Messenias slette fra Ithomi-fjellet der helotene bet seg fast under opprøret mot krypteia og spartanerne i 464 f.Kr.

Unge spartanere som hadde fullført treningen sin ved agogen med slik suksess at de ble lagt merke til som potensielle fremtidige ledere, ble gitt muligheten til å teste sine evner og bevise seg verdige til den spartanske militære tradisjonen gjennom deltakelse i krypteia.

Hver høst, ifølge Plutark (Life of Lycurgus, 28, 3–7), erklærte de spartanske eforene en pro forma-krig mot helot-befolkningen slik at enhver spartansk borger kunne drepe en helot uten frykt for straff eller represalier. Bevæpnet bare med dolker ble krypteia sendt ut på landet med beskjed om selv å skaffe seg den maten de trengte, om de så måtte drepe en helot for å gjøre det til. Dette ble regnet som en manndomstest. Slik hensynsløshet skulle skremme helotene fra å reise seg til opprør mot spartanernes undertrykkelse.

Jordskjelvet i 464 f.Kr.^[1] ga ifølge Thukydides helotene og befolkningen i naboområder sjansen til å reise seg mot spartanerne. De klarte å etablere en stilling i Messenia, på Ithomi-fjellet som spartanerne hadde beleiret i samfulle fem år da partene omsider inngikk fredsavtale. De overlevende helotene fikk dra til Athen og bosette seg i Nafpaktos ved Korintgulfen.^[2]

Noen forskere regner krypteia som en slags hemmelig politistyrke. Men en spartanergutt som feilet testen, ble straffet med pisking, noe som tyder på en forbindelse med den årlige festivalen gymnopaedia.

Gymnopaedia («ubevæpnet dans») var ifølge Xenofon og Platon en feiring over flere dager, i midtsommerheten og trolig ubeskyttet under stekende sol, noe som fikk Platon til å hevde at festivalen var blant de fire tiltakene spartanerne grep til for å herde befolkningen. Guttebarn fikk opptre i formiddagstimene; voksne menn om ettermiddagen; nakne menn i alle aldersgrupper deltok i krigsdans og korsang, med sterk vektlegging på alder og generasjon. Skikken kan gå tilbake til 668 f.Kr. som en feiring av spartanernes seier i et slag ved Thyrea.^[3]