Kvagga

Kvagga eller quagga (Equus quagga quagga) er en nå utdødd underart av arten steppesebra (Equus quagga), som er den vanligste sebraarten i hestefamilien (Equidae).^[1]

Naturhistorisches Museum Mainz: Kvaggaer. Dette er det eneste museum i verden i besittelse av mer enn én kvagga.

Kvagga er en nå utdødd steppesebra

Kvagga i 1870, på Regent's Park Zoo i London.

Den siste kvaggaen døde i Amsterdam Zoo den 12. august i 1883. I vill tilstand døde underarten ut i 1870-årene. Den ble jaktet til utryddelse. Bare en eneste quagge noensinne er blitt fotografert i levende tilstand - bilde på denne siden) - og bare 23 huder av quaggaen er blitt bevart for ettertiden. I 1984 ble kvaggaen det første utdødde dyret hvis DNA ble analysert.

Navn

Navnet «quagga» er overtatt fra et khoikhoi-språk. Den doble «G» ble opprinnelig uttalt som en strupelyds-«ch», som fortsatt brukes på afrikaans i dag, men vanligvis ikke på andre språk. Den strupelyden skal visstnok være avledet fra quaggaens røst. Men siden det ikke finnes opptak av dyrenes stemmer, er en verifikasjon av dette ikke lenger mulig.^[2]

Beskrivelse

Kvaggaen hadde et sebraliknende hode med stripemønter som rakk nedover halsen på dyret og videre ut over ryggen og flankene. På ryggen ble imidlertid det karakteristiske sebramønstret svakere. Mot lendet og hoftene, i buken og nedover beina var mønsteret fraværende. Buken og lemmene var lyse, nærmeste hvite, mens resten av dyret var brunfarget.

Den fantes tidligere i store antall i Oranjefristaten og Kapp-provinsen i Sør-Afrika, men etter hvert som landet ble bosatt av hollandske nybyggere ble den jaktet til utryddelse omkring 1878. Trolig fordi den konkurrerte med buskapen om føden.

Historisk utbredelse sør i Afrika.

Kvaggaer har blitt igjenkjent fra hulekunst som tilskrives det innfødte san-folket i Sør-Afrika.^[3] Siden det var lett å finne og drepe kvaggaen, ble den jaktet på av tidlige nederlandske nybyggere og senere av afrikanere for å skaffe kjøtt eller for skinnene deres. Skinnene ble handelsvare, eller utnyttet lokalt. Kvaggaen var sannsynligvis ekstra sårbar for utryddelse på grunn av dens begrensede utbredelsesområde.^[4] Lokale bønder brukte dem som vakter for husdyrene sine, da de sannsynligvis ville angripe inntrengere.^[4] Kvaggaer ble sagt å være livlige og svært anspente, spesielt hingstene.

Kvaggaer ble brakt til europeiske dyreparker, og et forsøk på avl i fangenskap ble gjort i London Zoo, men dette ble stoppet da en enslig hingst mistet livet da det slo seg mot en vegg etter å ha mistet besinnelsen.^[5] På den annen side ble det sagt at kvaggaer i fangenskap i europeiske dyreparker var tammere og mer føyelige enn Burchells sebra (Equus quagga).^[6] Ett eksemplar ble rapportert å ha levd i fangenskap i 21 år og 4 måneder, og døde i 1872.^[6]

Kvaggaprosjektet

Kvaggaprosjektet (The Quagga Project South Africa) er et sørafrikansk prosjekt som har til hensikt å forsøke å gjenskape kvaggaen og reintrodusere den i sitt opprinnelige habitat. Prosjektet, som startet i 1987, har hatt en viss suksess til nå, men mye arbeid gjenstår.