Kvasiturbin

Kvasiturbin er et forholdsvis nytt motorkonsept. Kvasiturbiner kan brukes som forbrenningsmotorer eller som pumper. Den har ingen ting med turbiner å gjøre.^[1][2] I likhet med wankelmotoren, består den av en rotor som roterer i et forbrenningskammer, men på kvasiturbinen er kammeret ovalt, og rotoren er alltid i balanse med seg selv.^[3]

Virkemåte

Rotoren er delt i fire ledd som er hengslet fast i en aksling i midten. Hvert ledd isolerer et volum av forbrenningskammeret. Dette volumet varierer i størrelse når motoren roterer, fordi ytterveggen av forbrenningskammeret er oval. I likhet med wankelmotorer, trenger ikke kvasiturbiner ventiler til å styre innsug og eksos; det vil alltid være et volum som gjennomgår en gitt fase av forbrenningen, og de forskjellige fasene, taktene, foregår hele tiden på samme sted uavbrutt.

Potensial

Kvasiturbiner kan tilpasses på mange måter, til og med på måter som ikke er mulig med stempelmotorer eller wankelmotorer, noe som gjør dem aktuelle for mange bruksområder.

Kontinuerlig forbrenning

Hvis man lager en kanal mellom det stedet der forbrenningsfasen starter og der den slutter, vil eksosvarmen antenne neste beholdning av komprimert luft og drivstoff hver gang. Dermed trengs tennpluggen bare ved start.

Fototenning

Detonasjon (forbrenning) og hybrid er to forskjellige virkemidler for å skaffe lav yteevne av redusert stempelmotor, og begge er kompatible med virkningsfulle elektriske drivlinje. Forbrenningsmotorer er imidlertid en mer direkte og effektiv måte, og ettersom « brensel ombord » allerede er en form for energilagring, unngår forbrenningsmotorer å gjenlagre denne energien elektrisk til batterier. Den kjemiske energien som er lagret i brenselet er nedbrutt når det blir kjemisk gjenlagret i batteriene.

De ulike tenningsmekanismene i forbrenningsmotorer bygger på forskjellige prinsipper. Fototenning er den best tenkelige av dem, men krever høyere trykk enn den sinusformede kompresjonsbevegelsen i wankel- og stempelmotorer tåler. Dieselmotorer bruker termisk antenning, bensinmotorer bruker en termisk antenningsbølge som starter med en elektrisk gnist, banketenning bruker en sjokkbølge. Fototenning oppnås med intens stråling, noe som krever ultrarask og høy kompresjon. Ved å lage avvik i den ovale formen på forbrenningskammeret, kan man oppnå svært kortvarige faser med høy kompresjon, 15 til 30 ganger så kort som ved sinusformet kompresjonsbevegelse, slik som ved perfekt ovalt forbrenningskammer eller en annen forbrenningsmotor.

Se også

• Wankelmotor
• Bensinmotor
• Dieselmotor
• Aksialmotor