Lagging
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Lagging er en teknikk som brukes til å lage bøtter, baljer, stamper og kar av breie trestaver. Håndverket er i slekt med bøkring, det vil si å lage tønner, men atskiller seg fra denne på noen måter. En håndverker som utfører lagging, kalles en lagger, mens en tønnemaker kalles bøkker.
Remove ads
Historie i Norge
Stavbygde kar ser ut til å ha blitt innført i Norge omtrent år 300 e.Kr.[1]
Laggeteknikken var svært mye brukt i det gamle bondesamfunnet. Teknikken ble særlig brukt til å lage tette beholdere som skulle brukes til flytende væsker av ulike slag, slik som kar til melkestellet: melkebøtter, melkeringer, ostekopper og smørbutter.
Et lagget kar settes sammen av staver av tre som høvles til en etter en. Det ferdige karet skal trutne og bli tett. Staver av kvalitet skal derfor taes radiært av trestokken. Da utvider staven seg i bredden når den trutner, og sprekkene mellom stavene blir tette. I staven skjæres ut et spor til bunn og eventuelt lokk i beholderen. Stavene settes en etter en rundt bunnen. De kan forbindes med trenagler, og de holdes alltid sammen av treband som sveipes rundt beholderen.
Når budeia kom til setra på forsommeren var første oppgave å legge alle kjørel i bekken for å trutne.
Laggeren kunne gjerne være en husmann som drev med håndverk mellom onnene i jordbruket.
Laggeteknikken går tilbake til eldre jernalder, ifølge folkelivsgranskeren Hilmar Stigum.
Mens laggeren var en bygdehåndverker, var bøkkeren gjerne en byhåndverker.
I norske museer finnes store mengder gjenstander fra det gamle bondesamfunnet som er laget med lagging som teknikk.
Øltrakt fra Hallingdal. Trakten er lagget og dekorert med svidekor og er trolig laget i første halvdel av 1800-årene.
Lagget ostekolle. Diameter 17,5 cm.
Remove ads
Se også
Referanser
Litteratur
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads