Landsskytterstevnet
norsk idrettsarrangement i skyting From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Landsskytterstevnet er Norges største skytearrangement og arrangeres i regi av Det frivillige Skyttervesen. Stevnet samler hvert år mellom 3 500 og 7 000 deltakere, og mellom 15 000 og 20 000 tilreisende til stevnestedet. Det gjør skytterstevnet til et av Norges største idrettsarrangementer.
Landsskytterstevnet avvikles hvert år som et åpent norgesmesterskap (NM) i riflebaserte øvelser, både innen felt- og baneskyting. Menn og kvinner i alle alderstrinn, fra 11 til over 90 år, deltar på stevnet, og kjønnene konkurrerer sammen i alle disipliner. Det mest brukte våpenet for baneskyting er SIG Sauer 200 STR, et repetergevær med kaliber 6,5 x 55 mm, eller med kaliber .22 Long Rifle for de yngste.
Skytterne rangeres hvert år inn i klasser etter oppnådde poengsummer året før, der klasse 1 har svakest og klasse 5 høyest (best) poengsummer. De i aldergruppen 18–55 år kan konkurrere i alle fem klassene (1–5), mens skyttere under 18 år og over 55 år inndeles etter alder. Skyttere i klassene 3–5 skyter alle stillinger (liggende, knestående og stående), og det er disse som skyter om konge- eller dronningtittelen. Klasse 5 består av de 800 skytterne med best (høyest) rangering i landet.
Etter innledende skyting (hovedskytingen) blir de med høyest poengsum (minimum 10 % og maksimum 15 % av de beste skytterne fra hovedskytingen) kvalifisert til en finale. De 15 beste av disse blir kvalifisert til «kongelaget» som da består av de best rangerte skytterne etter innledende 25-skudd. I finalen skytes 10 skudd liggende på 75 sekund. Den som står igjen med høyest poengsum (maks er 350 poeng) etter kongelags-omskytingen blir skytterkonge eller skytterdronning, avhengig av kjønn og såfremt ikke to eller flere står igjen med lik poengsum. Isåfall blir det enda en omskyting mellom de med lik poengsum før vinneren kan kåres.
Remove ads
Historie
Det første offisielle landsskytterstevnet ble arrangert i Kristiansund i 1893 hvor ca. 200 skyttere deltok. Før Det frivillige Skyttervesen ble opprettet i 1893, ble det fra 1885 arrangert landsskytterfester i regi av folkevæbningssamlagene, det første på Skarnes i 1885.
Den aller første vinner (skytterkonge er først nevnt som betegnelse i 1904) het Chr. Østern fra Oslo Skytterlag,. I 1904 endret stevnet navn fra Landsskytterfesten til Landskytterstevnet. Senere har landsskytterstevnet blitt arrangert hvert år, bortsett fra krigsårene 1940–1945 og 2020-2021 (avlyst pga. Corona). Det største antallet deltagere før krigen var 1 808 skyttere i Kristiania i 1914. Deltagerantallet steg kraftig etter krigen, og den foreløpige rekorden er fra Elverum i 1990 med 7 181 deltakere.
Program
Fram til 1914 ble det skutt på ulike avstander, helt opp til 1500 meter (Elverum i 1895), mens det fra og med 1914 ble et fast program på 30 skudd for å kåre Skytterkongen. Fra 1958 ble programmet 35-skudd på 10-delt skive, og nærmest identisk med dagens skyteprogram. De 35 mesterskapskuddene på avstand 200 meter foregår på en ti-delt skive hvor tieren er 10 centimeter (0,5 mrad). Programmet består av 5 skudd liggende, 5 skudd stående, 5 skudd knestående og en 10-skudd med 3 skudd stående, 3 skudd knestående og 4 skudd liggende. De 15 beste på 25-skudden kvalifiserer seg til Kongelaget som er blitt vist årlig på NRK siden 1963.[1]
Remove ads
Arrangørsteder, deltakere og vinnere
Lars L. Ese d.y. er den som har vunnet landsskytterstevnet flest ganger, den eneste som har vunnet fire ganger (1947, 1951, 1954 og 1955), og en av fem som har vunnet to år på rad.
Fire personer har vunnet tre ganger:
- Tor-Erik Fossli (1996, 1998 og 2000)
- Magne Landrø (1961, 1976 og 1981)
- Bjørn Solberg (1978, 1983 og 1984)
- Olav Medås (1952, 1963 og 1971)
Ingen har vunnet flere enn to landsskytterstevner etter hverandre, det er fem personene som har klart dette:
- Jens Fredbo (1948 og 1949)
- Vebjørn Berg (2008 og 2009)
- Bjørn Solberg (1983 og 1984)
- Lars L. Ese d.y (1954 og 1955)
- Mathias Glomnes (1906 og 1907)
Remove ads
Stevnearenaer
Landsskytterstevnet har historisk blitt arrangert fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. Stevnet alternerer mellom landsdelene Nord-Norge, Midt-Norge, Vestlandet, Sørlandet og Østlandet hvert femte år.
Individuelle grener
Individuelt konkurrerer skytterne i baneskyting og feltskyting med en innlagt minneskyting. Som en del av feltskytingen arrangeres også hurtigskytingskonkurransene felthurtigskyting og Stang-skyting. Vinneren av Stang-skytingen får Oberst Georg Stangs minnemedalje i ekte gull. Gullmedaljen er den eneste medalje i norsk idrett som tildeles i ekte gull.
NM feltskyting, Steinkjer 2007.
Minneskytingen, Steinkjer 2007.
NM stangskyting, Steinkjer 2007.
NM felthurtig, Steinkjer 2007.
Remove ads
Lagkonkurranser
Det arrangeres også samlagsskytinger på landsskytterstevnet mellom de 48 skyttersamlagene. Den mest prestisjefylte er samlagsskytingen for seniorklassene på 200 meter, hvor vinnerlaget får Ese-medalje i gull til minne om Landsskytterstevnets eneste firedobbelte skytterkonge, Lars L. Ese d.y. Det arrangeres også samlagsskyting for rekrutteringsklassene (under 18 år) og for veteranklassene (over 55 år) som begge foregår på 100 meter. Fra og med 2017 arrangeres også egen lagskyting mellom skytterlagene.
Remove ads
Mesterskapsmedaljen
Mesterskapsmedaljen på landsskytterstevnet deles ut til de beste skytterne etter 35 skudd (25 skudd innledende skyting og 10-skudds mesterskapsomgang). Antall medaljer er avhengig av antall deltakere. Medaljen kan bare vinnes én gang, hvis man kvalifiserer til medalje senere får man i stedet stjerne. Alle med samme poengsum som siste medalje deles ut på skal ha medalje eller stjerne.
Siste medalje eller stjerne er delt ut på følgende poengsummer:
- 1957: 303
- 1958: 309
- 1959: 304
- 1960: 308
- 1961: 310
- 1962: 317
- 1963: 307
- 1964: 317
- 1965: 317
- 1966: 314
- 1967: 320
- 1968: 320
- 1969: 323
- 1970: 322
- 1971: 322
- 1972: 324
- 1973: 322
- 1974: 328
- 1975: 327
- 1976: 327
- 1977: 327
- 1978: 329
- 1979: 331
- 1980: 330
- 1981: 327
- 1982: 329
- 1983: 330
- 1984: 333
- 1985: 333
- 1986: 333
- 1987: 332
- 1988: 336
- 1989: 337
- 1990: 336
- 1991: 339
- 1992: 338
- 1993: 339
- 1994: 339
- 1995: 339
- 1996: 339
- 1997: 340
- 1998: 341
- 1999: 339
- 2000: 339
- 2001: 338
- 2002: 340
- 2003: 340
- 2004: 339
- 2005: 340
- 2006: 340
- 2007: 341
- 2008: 340
- 2009: 341
- 2010:
- 2011: 341
- 2012: 341
- 2013: 341
- 2014: 341
- 2015: 340
- 2016: 340
- 2017: 340
- 2018: 340
- 2019: 342
- 2020: Avlyst pga Corona
- 2021: Avlyst pga Corona
- 2022: 343
- 2023: 340
- 2024: 343
- 2025: 341
Remove ads
Referanser
Kilder
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads