Lanse

Lanse (fra fransk lance, av latin lancea)^[1] er et langt spyd eller støtvåpen som brukes til å stikke fienden med. Den er ofte laget i tre med en spiss av jern, bronse eller stein. Lanser var tunge våpen som ikke var egnet til å kaste, de kunne stikke ned i bakken som førsteforsvar i en angrepsrekke, men særlig brukt av krigere (lansenérer) mens man red på hester.^[1] Lanser ble således benyttet av både infanteri og kavaleri.

Middelalderframstilling av Richard Løvehjerte og Saladin som slåss med lanser

Britiske 16th Lancers med sermonielle lanser under de væpnede styrkers dag i 2009.

Lanser utviklet seg fra tunge spyd og spisse støtvåpen til senere en betegnelse for spydlignende våpen^[2] som ble særskilt utformet og modifisert for å være en del av et «våpensystem» hvor de ble holdt under armen og støttet mot kroppen, og er utstyrt med spesielle funksjoner som små sirkulære plater utformet for å forhindre at hånden glir oppover skaftet ved støt. Disse spesifikke funksjonene var i bruk ved slutten av 1300-tallet i Europa.^[3]

Selv om det er mest kjent som et militært og sportslig våpen båret av europeiske riddere og stridsmenn, var bruken av lanser utbredt i hele Øst-Asia, Midtøsten og Nord-Afrika. Lanser var hovedvåpenet til lansenérer fra middelalderen og utover, og derfor bar disse krigerne også sekundære våpen som sverd, stridsøkser, krigshammere, køller og dolker for bruk i hånd-til-hånd kamp, ​​ettersom lansen var ofte kun i bruk i første sammenstøt eller også ødelagt ved sammenstøtet. Forutsatt at lansen overlevde det første støtet uten å brekkes, kunne den også vise seg å være lite hensiktsmessig i nærkamp der lengden ble en hindring.^[4]