Laotisk

Laotisk (ພາສາລາວ – phasa lao, også kalt lao) er et tonalt tai-kadai-språk som snakkes i Laos (hvor det er offisielt) og som minoritetsspråk i Thailand (mest som isan, tildels laodialekter), og i helt begrenset grad i Kambodsja og i Vietnam.

Laotisk
ພາສາລາວ phaasaa laao
Brukt i		Kambodsja,[1] Laos[2]
Antall brukere		3 188 577[3]
Lingvistisk klassifikasjon		Tai-kadai-språk Kam-tai-språk Be-tai-språk Tai-sek-språk Tai-språk Sørvestlig Lao-phutei-språk Laotisk
Skriftsystem		Det laotiske alfabetet
Offisiell status
Offisielt i		Laos
Språkkoder
ISO 639-1		lo
ISO 639-2		lao
ISO 639-3		lao
Glottolog		laoo1244
Wikipedia på laotisk Laotisk på Wiktionary

Beskrivelse

Språket er i tai-gruppen av tai-kadai-språkene, samme gruppe som thai, shan, zhuang og buyei er i. Laotisk skrives med det laotiske alfabetet, som er nært beslektet med thai-skrift.

Laotisk; lysere blått er der språket ikke tales av flertallet av innbyggerne. På dette kartet er isan ikke regnet som laotisk.

Laotisk er en utvikling fra taispråklige grupper i det som i dag der det sørlige Kina og nordligste Vietnam. På grunn av den hankinesiske ekspansjon som i sin tur var blitt aksuentuert av det mongolske press i de kinesiske kjerneområder, og på grunn av taigruppers søken etter områder som var bedre egnet for våtrisdyrking, trengte taifolk seg sør-, sørvest- og vestover nedover Mekongfloden, ned mot Malakkahalvøya og mot India. Muntlige fortellinger om folkeforflytningene er bevart i Khun Borom-legendene. De taitalende i det som nå er Laos fortrengte eller absorberte folkegrupper som brukte austroasiatiske og austronesiske språk.

Laotisk blir brukt av om lag 3 millioner mennesker i Laos, og av knapt 200 000 i Thailand og Kambodsja. 800 000 har laotisk som andrespråk. Bibelen ble oversatt til laotisk i 1932. Mellom en og to tredeler av folket i Laos kunne lese og skrive i 1991.^[4]

Dialekter

Laotiske dialekter

Dialekt	Laotiske provinser	Thailandske provinser
Vientiane Lao	Vientiane, Vientiane hovedstatsprefektur, Bolikhamsai
Nordlig lao	Luang Prabang, Sainyabuli, Oudomxay.	Loei og i deler av Udon Thani og Khon Kaen.[5]
Nordøstlig lao/Tai phuan	Xiangkhouang og Houaphanh.	Deler av Sakon Nakhon, Udon Thani.[6]
Sentral Lao	Savannakhet og Khammouane.	Nong Bua Lamphu, Chaiyaphum, og deler av Nong Khai, Yasothon, Khon Kaen, Udon Thani, Mukdahan, og i deler av Sakon Nakhon og Nong Khai.
Sørlig Lao	Champasak, Salavan, Sekong og Attapeu.	Ubon Ratchathani, Amnat Charoen, og deler av Yasothon, Buriram, Sisaket, Surin og Nakhon Ratchasima[7]
Vestlig Lao	Tales ikke i Laos[8]	Kalasin, Maha Sarakham og Roi Et.

Språket i Vientiane er fra annen halvdel av 1900-tallet de facto blir standardspråk / prestisjedialekt.

I tillegg til de laotiske dialekter er det en antall nært beslektede språk (eller dialekter, avhengig av klassifiseringspreferanser) i området, som nyaw, phu thai, saek, lao wiang, tai dam og tai daeng. De taifolkene det dreier seg om klassifiseres av den laotiske regjering som Lao Loum (ລາວລຸ່ມ, láo lūm) eller lavlands-lao. Lao og thai er også like, med en god del av det grunnleggende vokabular felles. Men det er såpass mange forskjeller også blant viktige ord at den gjensidige forståelse er begrenset.

Litteratur

• Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: Laotische Grammatik: Phonologie, Formenlehre und Pragmatik. Hamburg 2004, ISBN 3-87548-322-7.
• Boike Rehbein; Sisouk Sayaseng: Wörterbuch Laotisch-Deutsch, Deutsch-Laotisch. Hamburg 2000, ISBN 3-87548-185-2.
• Tatsuo Hoshino; Russell Marcus: Lao for beginners: an introduction to the spoken and written language of Laos. Boston 2000, ISBN 0-8048-1629-8.
• Julien Joseph Hospitalier: Grammaire laotienne. Imprimerie National, P. Geuthner, Paris 1937.
• Pamela Sue Wright: A Lao grammar for language learners. Thammasat University, Bangkok, ISBN 1-131-15788-5.
• Samson A. Brier: The Lao Phrase Book. Chiang Mai 2005. ISBN 974-93612-1-0

Om romanisering

• Lao (PDF; 77 kB) n: Report on the current status of United Nations romanization systems for geographical names - this document refers to the Lao Commission Nationale de Toponymie. There is no Lao romanization system officially adopted by the UN.
• Lao. (PDF; 151 kB) Library of Congress romanization table
• Lao. (PDF; 107 kB) Unicode code chart