Lappekommisjonen av 1889

Lappekommisjonen av 1889 var en kommisjon som ble nedsatt av den norske regjeringen. Kommisjonens mandat lå i Felleslappeloven av 1883, som ga jordbruket fortrinnsrett fremfor reindrift. Kommisjonen hadde som oppgave å komme med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, og om grenser mellom landbruksområder og reinbeite.^[1]

Kart fra 2013 med de sørsamiske reinbeitedistriktene i Nordland, Trøndelag og Hedmark inntegnet.

De tre opprinnelige medlemmene i kommisjonen var advokat Haakon Berg fra Elverum, gårdbruker og ordfører Karl Kværness fra Rendalen og lensmann/lappefogd I.B. Herstad fra Røros. Da kommisjonen begynte å arbeide med Nord-Trøndelag ble Hans Konrad Foosnæs med i arbeidet.^[2][3]

Kommisjonen avga sin rapport i 1892, og ble etterfulgt av Lappekommisjonen av 1892 som arbeidet med en tilsvarende inndeling av Nordland.

Reindriftslovenes historie

Lovreguleringen av reindriften i Norge skjer i flere faser:^[1][4]

• Felleslappeloven av 1883 etablerer reinbeitedistrikt i Troms og fastslo samenes kollektive erstatningsplikt for reinbeiteskader
• Lov om forskjellige Forhold vedkommende Fjeldfinnerne i Finmarkens Amt av 1888 regulerte interne forhold i reindriften i Finnmark
• Lappekommisjonen av 1889 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Hedmark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag
• Lappekommisjonen av 1892 kom med forslag til inndeling av reinbeitedistrikt i Nordland
• Tilleggslappeloven regulerte forholdet mellom de fastboende og flyttsamene, og hadde til dels strengere regler enn Felleslappeloven.
• Lov om reindriften av 1933 var den første loven som gjaldt for hele landet
• Lov om reindriften av 1978 etablerte Statens reindriftsforvaltning

I tillegg til disse lovene finnes reinbeitekonvensjoner mellom Norge og Sverige – som Lappekodisillen, og mellom Norge og Finland, og enkelte mindre lover som regulerte detaljer og avgrensede områder.^[1]