Lars Gathe

Lars Gathe (født 30. november 1689 død 25. april 1718) var en berømt svensk kaper under den store nordiske krig og ble i 1715 adlet til Lars Gathenhielm. I krigsårene var han bedre kjent for dansker, nordmenn og svensker som Lasse i Gatan.

Lars Gathe
Født		30. nov. 1689[1] Onsala församling[1]
Død		25. apr. 1718[1] (28 år) Domkyrkoförsamlingen i Göteborg[1]
Beskjeftigelse		Kaper, militært personell, forretningsdrivende
Ektefelle		Ingela Gathenhielm
Nasjonalitet		Sverige

I juni 1710 søkte Lars Gathe om kaperbrev av de svenske myndighetene, for kapring mot den dansk-norske sjøfarten som ledd i en økonomisk krigføring og organisert i et kaperrederi som utruster skip, sørget for rekruttering av sjømenn som anskaffet seg utstyr og andre nødvendigheter for egen regning og deretter sendte ut skip under skipssjefer i kontrakt med rederiet. Det var ikke bare en rimelig form for sjøkrig for svenskene som slapp å bekoste skip og menn samt forsyninger, det var også en lønnsom beskjeftigelse som lokket til seg flere sjømenn fra lokale omgivelser. De som seilte ut med kaperbrev kunne ta med seg kronens våpen på lån og slippe å betale toll på varer de brakte med seg, dessuten kunne man få prisepenger for et fartøy medregnet en del av lasten.

En hofteskade forhindret Lars Gathe fra å kunne stikke til sjøs utover noen få unntak, men organiserte kapervirksomheten fra Göteborg ved hjelp av familiens ressurser. Som sønn av en av de fremste rederne med andeler i opptil 19 skip, kunne han selv bygger egne kaperbåter ment for kaperfart. Den første var kaperbåten «Onsala Galej» som i 1710 til 1717 blir den meste framgangsrike av alle svenske kaperbåter før norske orlogsfartøyer oppbringet denne. Men den meste beryktede av kaperbåtene som var i Gathes kaperrederi, var den hurtigseilende «Svenska Vapnet» som allerede høsten 1710 tok fem fartøyer og var så beryktet at Peter Wessel hadde forsøkt å ta denne kaperbåten.

Lasse i Gatan

Lasse i Gatan ble et begrep for organiserte som drev kapervirksomhet og delvis sjørøveri i vestlige Sverige og på Danmark-Norge. I 1710 hadde et hundretall dansk-norske fartøyer blitt oppbrakt med en verdi på 240 000 riksdaler av svenskene. I 1711 var 45 skip tatt med over 100 000 riksdaler i verdi. I dette året hadde Lasse i Gatan ført sin egen kaperbåt, «Vinthunden», som tok fem fartøyer i løpet av året. Båten var bestykket med fire kanoner og hadde en besetning på 18 mann.

Men tiden blir hardere fordi den dansk-norske orlogsflåten utrustet en fast eskadre for å bekjempe kaperbåtene, og i 1712 dukket en djerv mann opp som raskt fikk ord på seg som en aggressiv jeger, Peter Wessel. I dette året kom Gathe i problemer med de svenske myndighetene fordi den svenske flåtens båtmenn skal ha blitt tatt ombord på hans skip. Utsikter til egen fortjeneste lokket også de svenske båtmennene fra orlogsskipene. Året etterpå blir han tatt i arrest om bord på kaperbåten «La Revange» da de svenske tollbetjentene fant en last som ikke var fortollet på dette fartøyet.

Etter å ha bestukket seg ut av arresten, flyktet han med skip og besetning og kom seg til Frankrike. I april 1713 hadde en kaperbåt under fransk flagg tatt et fartøy fra Lübeck utenfor Onsala halvøya på den svenske vestkysten, og mistanken falt på «La Revange» med Lasse i Gatan ombord. I november 1713 blir han anklaget for sjørøveri i Göteborg etter å ha vendt tilbake fra Frankrike.

Men han hadde opparbeidet seg en stor rikdom og knyttet forbindelser med høytstående skikkelser i Göteborg som hadde finansielle interesser i kapervirksomheten, så siktelsen falt bort tross sterke bevis på hans forbrytelse. Guvernør Carl Gustav Mørner var trolig hans beskytter da saken ble nedlagt i mai 1714.

I 1715 var han blitt den 14. rikeste borger i Göteborg med en erklært innbringelse på 22 530 riksdaler og kunne i desember 1715 adles som belønning sammen med sin bror og konkurrent Christian Gathe, og tok til seg adelstittelen Gathenhielm (sammensatt av farsnavnet Gathe og morsnavnet Hjelm). Lasse i Gatan som nå var blitt adlet, bidro sterkere i Karl XIIs krigspolitikk, og i 1716 var han med en transportsflåte nordover.

Lars Gathenhielm

Slaget i Dynekilen var nesten hans endelikt, for da Tordenskjold gikk til angrep hadde Gathenhielm med seg åtte av sine egne fartøyer og var kommandant på galeien «Proserpina» som kom under voldsomme angrep. Men til tross for sin skade som gjorde at han måtte bevege seg med krykker, klarte han å unnslippe, trolig sammen med sin bror Christian Gathe. Dynekilen var et stort nederlag, men dette gikk fort over for Karl XII forfremmet ham til kommandør i den svenske flåten som belønning for tjenester i forbindelse med Norgesfelttoget i 1716.

Med forfremmelsen kunne Lars Gathenhielm få et svensk orlogsskip, en todekkers fregatt med 46 kanoner under kaptein Nils Nilsson i eget rederi. Men fregatten «Älvsborg» gikk på grunn bare etter en dag nord for Strömstad, og Nilsson måtte sprenget den for å unngå at den skulle blir erobret av nordmennene. Større hell var det med den mindre fregatten på 28 kanoner, «Svenska Islandsfararen». Det var den engelske fregatten «De Olbing Galley» fra trefningen ved Lindesnes som var kjøpt inn i 1714.

Under angrepet på Göteborg i mai 1717 var Lars Gathenhielm med på å forsvare havnebyen mot Tordenskjold ved å deployere to fregatter som var på lån fra Göteborgseskadren, «Halmstad» og «Fredricus», ved siden av de svenske krigsskipene som dannet en forsvarslinje på tvers av Göta älv.

I mars 1717 klart Lars Gathenhielm å kapre en konvoi på 8 fartøyer ved å slå en renne i isen så hans to fregatter kunne kom seg ut på sjøen og jage bort den svake eskorten og føre vekk konvoien tilbake til Göteborg. Etter tapet av «Älvsborg» besluttet han å kjøpe seg en fregatt på 36 kanoner i Frankrike som fikk navnet «La Comte de Mörner». Med denne fregatten kunne kaperkaptein Nils Nilsson, bare i august 1717, ta sju danske og to nederlandske fartøyer. Men kaptein Samuel St. Leger på «La Grande Familie» tok den største prisen ved å overvinne en dansk ostindiafarer i Kattegat. Lasten var verdt flere hundretusener daler i sølv, men kampen var meget hard med ni drepte og sårede.

«Svenska Islandsfararen» ble tatt av kaptein Christian Vosbein i mai 1717 som en av de tre kaperbåtene som var gått tapt. De kraftigere bestykkede kaperbåtene kunne foreta lengre raid helt fram til den engelske kysten og oppbringe flere skip enn før, så det måtte selvsagt komme klager fra de nøytrale statene.

I 1718 da Karl XII forberedte seg for å marsjere inn i Norge for en andre gang, stilte Gathenhielm de fleste av sine kaperbåter på nær 17 stykker til disposisjon og kunne få låne fregattene «Varberg», «Halmstad» og «Fredricus» for egen kapervirksomhet. Fregatten «Varberg» klarte å beseire den danske fregatten «Pommern» ved Skagen og tok danskenes priser som hadde vært tatt i forveien i juni 1718.

I mars 1718 ble Lars Gathenhielm anklaget for smugling av kobberplater fra Sverige til utlandet, men mens rettssaken pågikk døde han den 25. april 1718 av sykdom. Han ble gravlagt i Onsala kyrka.

Han er regnet som den fremste av de mange svenske kaperredere under den store nordiske krigen ved å ha 48 kaperbåter i egen eie eller under ledelse, og å ha tatt cirka 80 fartøyer til sammen.