Layamon

Layamon eller Laghamon (mellomengelsk: Laȝamon, Laȝamonn) var en engelsk poet tidlig på 1200-tallet og forfatteren av Brut, et kjent dikt fra 1200-tallet som var det første engelske verk som diskuterte legendene om kong Arthur av britene, og ridderne av det runde bord.

Layamon beskrev seg selv i sine dikt som en prest som levde i Areley Kings i Worcestershire. Hans dikt har inspirert tallrike senere forfattere, inkludert sir Thomas Malory og Jorge Luis Borges, og hadde en betydning på engelsk historieskrivning i middelalderen.

Katalogister og redaktører fra den første tiden med trykkemaskiner har stavet hans navn på ulikt vis, blant annet «Layamon», «Lazamon», eller tidvis også «Lawman». Brown University har hevdet at formen «Layamon» er etymologisk ukorrekt, mens Den femte internasjonal konferanse på Laȝamons Brut ved Brown University nevner at manuskriptet BL MS Cotton Caligula A.ix staver det «Laȝamon», den tredje bokstav er en yogh (ȝ), mens manuskriptet BL MS Cotton Otho C.xiii staver det «Laweman» og «Loweman».^[1]

Brut

Brut (ca. 1190) er dikt skrevet på mellomengelsk, satt sammen og omarbeidet av den engelske presten Layamon. Det er navngitt etter Britannias mytiske grunnlegger Brutus av Troja. Det er blitt bevart i manuskriptene MS. Cotton Caligula A ix, skrevet i løpet av den første kvarten av 1200-tallet, og i Cotton Otho C xiii, omtrent femti år senere (skjønt denne utgaven er kortere). Begge blir oppbevart i British Museum.

Brut består av 16 095 linjer og forteller historien om Britannia på vers. Det er hovedsakelig basert på det anglo-normanniske diktverket Roman de Brut av Wace fra Jersey, som igjen er inspirert av Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae, skjønt lengre enn dem begge og omfatter en utvidet seksjon om livet og dådene til kong Arthur. Stilen i Brut består av stavrim som var vanlig i mellomengelsk poesi.