Lebes

Lebes (gresk: λέβης, «kjele», flertall lebetes)^[1] er en gresk vasetype. Den var opprinnelig en dyp bolle med avrundet bunn, som måtte stå i et spesielt stativ. I klassisk tid fikk formen satt på en fot, slik at den kunne stå selv. De ble normalt brukt som blandeboller under tilberedning og servering av mat.

Apulisk lebes gamikos, ca. 360–350 f.Kr., Louvre K 196

Lebes gamikos

Lebes gamikos (flertall lebetes gamikoi) var en spesielt forseggjort versjon av lebes, med høye vertikale hanker og et lokk som ofte hadde plastisk dekor. Den ble brukt i forbindelse med bryllup, muligens ved at den ble satt ved brudens dør og brukt til en renselsesseremoni. Vasetypen ble også brukt ved begravelser av ugifte kvinner.^[2]

Lebes var dekorerte og kostbare vaser. I Iliaden omtales en lebes av bronse som like mye verdt som en okse. I hellenistisk tid, lenge etter innføringen av myntbasert valuta, hadde begrepet lebes fått betydningen en kvantitet med sølvmynt.^[3]