Libeller

Libeller (Anisoptera) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Se også Libelle, innretning for å kontrollere at en flate er vannrett.

Libeller
en av storlibellene
Nomenklatur
Anisoptera Selys, 1854
Populærnavn
Libeller[1] (Øyenstikkere og libeller)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Øyenstikkere
Underorden		Libeller
Økologi
Antall arter		3000 i verden 33 i Norge
Habitat		i tilknytning til ferskvann
Utbredelse		alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i
(bare norske delgrupper) storlibeller kongelibeller glanslibeller elvelibeller speidelibeller

Libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende

Libeller er vanligvis større enn vannymfene, selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende, men de foldes ikke bakover under hvile, de holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.

Libeller er en gruppe der det kan være vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i utseendet. Kjønnene er også ofte noe ulike.

Levevis

Libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.

Libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Tre av de norske artene er fredet^[2] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

De store fasettøynene hos libeller støter helt eller delvis sammen, i motsetning til vannymfene, der øynene er langt fra hverandre.

Foto: Siga

Vinge hos libeller

Illustrasjon (Maxwell Lefroy, 1923)

Øyenstikkere er gode flygere.

Foto: Mirella Liszka

Anax imperator. Hunnen legger egg på vannplanter, i vannet.

Foto: Friedrich Böhringer

Systematisk inndeling

Det er registrert 33 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020.^[3] Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

• øyenstikkere Odonata (Orden)
  • libeller Anisoptera (Underorden). Generelt er dette de største øyestikkerne selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene. Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende, men de bakvingene er litt bredere ved roten (nærmest kroppen) enn framvingene. Vingene holdes 90 grader rett ut fra kroppen, under hvile. Libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.
    • storlibeller Aeshnidae (Familie)
      • Aeshna (Slekt)
        • fjellibelle Aeshna caerulea (Strøm, 1783)
        • blågrønnlibelle Aeshna cyanea (Müller, 1764)
        • brunlibelle Aeshna grandis (Linnaeus, 1758)
        • kilelibelle Aeshna isoceles (Müller, 1767) (Ikke i Norge)
        • starrlibelle Aeshna juncea (Linnaeus, 1758)
        • septemberlibelle Aeshna mixta Latreille, 1805
        • takrørlibelle Aeshna serrata Hagen, 1856 (Ikke i Norge)
        • torvmoselibelle Aeshna subarctica Walker, 1908
        • vassaloelibelle Aeshna viridis Eversmann, 1836 (Ikke i Norge)
      • Anax (Slekt)
        • storkeiserlibelle Anax imperator Leach, 1815
      • Brachytron (Slekt)
        • vårlibelle Brachytron pratense (Müller, 1764)
      • Hemianax (Slekt)
        • vandrekeiserlibelle Hemianax ephippiger (Burmeister, 1839)
    • kongelibeller Cordulegastridae (Familie)
      • Cordulegaster (Slekt)
        • kongelibelle Cordulegaster boltonii (Donovan, 1807)
    • glanslibeller Corduliidae (Familie)
      • Cordulia (Slekt)
        • smaragdlibelle Cordulia aenea (Linnaeus, 1758)
      • Epitheca (Slekt)
        • toflekklibelle Epitheca bimaculata (Charpentier, 1825)
      • Somatochlora (Slekt)
        • fjellmetallibelle Somatochlora alpestris (Sèlys, 1840)
        • myrmetallibelle Somatochlora arctica (Zetterstedt, 1840)
        • gulflekkmetallibelle Somatochlora flavomaculata (VanderLinden, 1825)
        • glansmetallibelle Somatochlora metallica (Van der Linden, 1825)
        • tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889
    • elvelibeller Gomphidae (Familie)
      • Gomphus (Slekt)
        • klubbeelvelibelle Gomphus vulgatissimus (Linnaeus, 1758)
      • Onychogomphus (Slekt)
        • tangelvelibelle Onychogomphus forcipatus (Linnaeus, 1758)
      • Ophiogomphus (Slekt)
        • grønnelvelibelle Ophiogomphus cecilia Fourcroy, 1785 (Ikke i Norge)
    • speidelibeller Libellulidae (Familie)
      • Leucorrhinia (Slekt)
        • gråtorvlibelle Leucorrhinia albifrons (Burmeister, 1839) Fredet i Norge
        • vannliljetorvlibelle Leucorrhinia caudalis (Charpentier, 1840) Fredet i Norge
        • småtorvlibelle Leucorrhinia dubia (Van der Linden, 1825)
        • gulflekktorvlibelle Leucorrhinia pectoralis (Charpentier, 1825) Fredet i Norge
        • østtorvlibelle Leucorrhinia rubicunda (Linnaeus, 1758)
      • Libellula (Slekt)
        • blåbredlibelle Libellula depressa Linnaeus, 1758
        • sotflekkbredlibelle Libellula fulva Müller, 1764 (Ikke i Norge)
        • firflekkbredlibelle Libellula quadrimaculata Linnaeus, 1758
      • Orthetrum (Slekt)
        • storblålibelle Orthetrum cancellatum (Linnaeus, 1758)
        • småblålibelle Orthetrum coerulescens (Fabricius, 1798)
      • Sympetrum (Slekt)
        • svarthøstlibelle Sympetrum danae (Sulzer, 1776)
        • gulvingehøstlibelle Sympetrum flaveolum (Linnaeus, 1758)
        • rødårehøstlibelle Sympetrum fonscolombii (Selys, 1840) (Ikke i Norge)
        • blodhøstlibelle Sympetrum sanguineum (Müller, 1764)
        • senhøstlibelle Sympetrum striolatum (Charpentier, 1840)
        • sørhøstlibelle Sympetrum vulgatum (Linnaeus, 1758)
  • vannymfer Zygoptera (Underorden)

Eldre inndeling

Forskning fra 1996 ^[4] viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om hierarkisk skrivemåte her : System (biologi) og Gruppe (biologi).)

• «vannymfene» Zygoptera – Vannymfer
• «alle øyenstikkere og libeller» Epiprocta
  • «moderne øyenstikkere» Anisoptera – libeller
  • «antikke øyenstikkere» Anisozygoptera
    • [ukjent navn] – fossile, utdødde arter
    • Epiophlebioptera – de to nålevende artene