Liberalerna

Liberalerna (L), tidligere Folkpartiet og Folkpartiet liberalerna (Fp), er et sosialliberalt politisk parti i Sverige. Liberalerna ble ved valget i 2022 Sveriges åttende største riksdagsparti. Liberalerna profilerer seg først og fremst innen utdannelses-, likestillings-, innvandrings- og en positiv holdning til EU.^[3]

Liberalerna
Land		Sverige
Offisielt navn		Folkpartiet (L)
Leder(e)		Johan Pehrson (8. april 2022–)[1]
Partisekretær		Juno Blom
Gruppeleder		Johan Pehrson
Grunnlagt		5. august 1934
Forgjenger		Liberala samlingspartiet, Folkpartiet
Hovedkvarter		Stora Nyagatan
Antall medlemmer		12 179[2] (2020)
Ideologi		Liberalisme
Politisk posisjon		Sentrum-høyre
Nettsted		www.liberalerna.se
Riksdagen		16 / 349 (2022)
Europaparlamentet		1 / 20 (2019)
Landstingsfullmäktige		94 / 1 696 (2018)
Kommunfullmäktige		689 / 12 780 (2018)
Liberalerna på Commons

Dagens parti ble dannet i 1934, men sporer sine røtter tilbake til Frisinnade landsföreningen, grunnlagt i 1902, og ulike historiske forløpere, i første rekke stemmerettsbevegelsen. I striden om et alkoholforbud ble Frisinnade landsföreningens riksdagsgruppe, Liberala samlingspartiet, i 1923 delt i Sveriges liberala parti og Frisinnade folkpartiet, men fusjonerte til Folkpartiet i 1934. Fra 1940-årene og frem til slutten av 1970-årene hadde Folkpartiet rollen som landets største borgerlige parti. Man innsnevret partiets ideologi fra liberalisme til sosialliberalisme, og søkte å formulere et reformvennlig alternativ til Socialdemokraterna i svensk politikk. Etter hvert ble markedsliberalismen betonet sterkere, og man gikk tilbake til et bredere liberalt idégrunnlag og en tydeligere borgerlig profil fra midten av 1990-årene.^[4] I 1990 ble «liberalerna» tilføyd partinavnet. I 2015 endret partiet navn fra Folkpartiet liberalerna til bare Liberalerna. Liberalerna har generelt vanskelig for å beholde sine velgere, men utgjorde i 2015 nesten hver femte velgers andrevalg.^[5]

Historie

Partiet Folkpartiet ble dannet i 1934 ved sammenslåingen av Frisinnade folkpartiet og Sveriges liberala parti. I 1990 ble ordet liberalerne lagt til.

Første regjeringsdeltagelse kom i 1939 på konsulativt nivå i den nasjonale samlingsregjeringen, og med Bertil Ohlin som handelsminister fra 1944. Fram til 1958 var partiet det største opposisjonspartiet.

I 1976 inngikk partiet i en borgerlig trepartiregjering under Thorbjörn Fälldin. Deretter var det flere borgerlige regjeringer, og en ettparti mindretallsregjering under Ola Ullsten 1978–1979.

Før valget i 2006 inngikk Folkpartiet liberalerna i den borgerlige koalisjonen Allians för Sverige, der målet var å få et maktskifte, som de også lyktes med. Folkpartiet liberalerna gikk dog tilbake, hvilket i stor grad skyldtes en politisk skandale angående dataspionasje, hvor flere partimedlemmer var innblandet, like før valget. Folkpartiet liberalerna fikk 7,5 prosent av stemme (en tilbakegang på hele 5,9 prosent). Moderaterna økte kraftig, og anses for å ha tatt tilbake mange av de velgerne de mistet til Folkpartiet liberalerna i 2002-valget.

Partiet var en del av den borgerlige Alliansen, og satt 2006–2014 i regjering med Moderaterna, Centerpartiet og Kristdemokraterna. Av de 349 mandatene som er i riksdagen, fikk alliansen 178, hvorav Folkpartiet liberalerna fikk 28.

Den 23. april 2007 meddelte Lars Leijonborg (partileder siden 1997) at han ikke ville stille opp som kandidat for partileder ved partiets landsmøte samme høst. Leijonborg hadde før sin avgang mistet støtte i mange valgdistrikt. Jan Björklund ble valgt til ny partileder.

I riksdagsvalget i 2015 oppnådde Folkpartiet liberalarna en oppslutning på 5,4 prosent og vant 19 mandater, en nedgang på fem fra valget i 2010. Velgermessig står partiet sterkest blant storby- og forstadsfolk, men også blant akademikere og unge.^[6]

Oppslutning ved riksdagsvalg

Ledere

Partiledere[n 1] Johan Pehrson 2022– Nyamko Sabuni 2019–2022 Jan Björklund 2007–2019 Lars Leijonborg 1997–2007 Maria Leissner 1995–1997 Bengt Westerberg 1983–1995 Ola Ullsten 1978–1983 Per Ahlmark 1975–1978 Gunnar Helén 1969–1975 Sven Wedén 1967–1969 Bertil Ohlin 1944–1967 Gustaf Andersson 1935–1944

Partisekretærer Juno Blom 2019–d.d. Mari Arnholm 2014–2019 Nina Larsson 2010–2014 Erik Ullenhag 2006–2010 Johan Jakobsson 2002–2006 Johan Pehrson 2001–2002 Torbjörn Pettersson 1995–2001 Susann Torgerson 1994–1995 (fung.) Peter Örn 1984–1994 Birgit Friggebo 1982–1984 (fung.) Lars Leijonborg 1980–1982 Gunnar Ström 1976–1980 Carl Tham 1969–1976 David Wirmark 1967–1969 Cyril Olsson 1964–1967 Olle Dahlén 1960–1964 Birger Lundström 1943–1960 Gunnar Hammarlund 1936–1943 Oscar Carlström 1934–1936

Noter

1. Fra 1934 til 1935 var Felix Hamrin og Ola Jeppsson formenn i henholdsvis forstanderskapet og arbeidsutvalget i partiet.