Vinter-OL 1994

de 17. olympiske vinterleker, avholdt på Lillehammer i 1994 From Wikipedia, the free encyclopedia

Vinter-OL 1994
Remove ads

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994Lillehammer. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Disse olympiske lekene var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett.[2] Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.[3]

Kjappe fakta Lillehammer 1994 De 17. olympiske vinterleker, Vertsnasjon ...

Lillehammer ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul 15. september 1988. Deler av lekene ble avviklet på Hamar, i Vikingskipet og Nordlyshallen, i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik i Fjellhallen. Russland vant flest gullmedaljer med elleve, mens Norge vant flest medaljer totalt med 26, hvorav ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).[4] Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for 16 Days of Glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.[5]

Remove ads

Valg av vertsby

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.[6][7]

Mer informasjon Kandidat, Nasjon ...
Remove ads

Arenaer

Thumb
Vikingskipet
Thumb
Lysgårdsbakkene
Thumb
Birkebeineren skistadion
Thumb
Kanthaugen Freestyleanlegg
Thumb
Kvitfjell Alpinanlegg
Thumb
Hafjell Alpinsenter
Thumb
Hamar Olympiske Amfi
Thumb
Håkons Hall
Thumb
Gjøvik Olympiske Fjellhall
Thumb
Arrangørstedene under Vinter-OL 1994
Remove ads

Maskoter

«Vikingbarna» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.[19] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved i forbindelse med de forskjellige seremoniene og medaljeutdelingene. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var[20]:

Mer informasjon Kristin, Håkon ...

Idretter

Det ble arrangert 61 øvelser i 6 idretter.

Deltakelse

Thumb
Deltakerland under Vinter-OL 1994

Deltakerland

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

Remove ads

Program

   ÅS   Åpningsseremoni       Kvalifisering    1   Finaler    AS   Aslutningsseremoni
Mer informasjon Februar 1994, 12. ...
Remove ads

Medaljefordeling

Thumb
  Nasjoner som vant minst en gullmedalje
  Nasjoner som vant minst en sølvmedalje
  Nasjoner som vant minst en bronsemedalje
  Nasjoner som ikke vant noen medaljer
  Nasjoner som ikke deltok i lekene

     Vertsnasjon ( Norge)

Mer informasjon Nr., Nasjon / Lag ...
Norges medaljer

Utdypende artikkel: Norge under Vinter-OL 1994

De norske gullmedaljene kom ved:

Norske sølvmedaljer kom ved:

Norske bronsemedaljer kom ved:

Remove ads

Kritikk av lekene

«Et udemokratisk IOK»

OL på Lillehammer høstet en del kritikk, særlig for de stadig økende kostnadene og om den olympiske ånd ble tilstrekkelig ivaretatt. Alle aspektene ved forberedelsene, bygging av arenaer og anlegg, kulturelle innslag og hvordan lekene skulle arrangeres ble behørig debattert i forkant av lekene. Det ble blant annet krisestemning da både norske media, ledere og utøvere rettet kraftig kritikk mot Den internasjonale olympiske komité, som ble betegnet som udemokratiske. Både arrangementskomiteens leder, Gerhard Heiberg og langrennsløperen Vegard Ulvang måtte møte opp i krisemøter med IOKs styre på grunn av denne kritikken. Ulvang var også blant de som direkte kritiserte komiteens president, Juan Antonio Samaranch, for hans fortid som sportsadministrator (minister) i den spanske diktatoren General Francos regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble slettes ikke godt mottatt av IOK og Samaranch, som på et tidspunkt truet med å avlyse lekene.[21]

Nynorsk og hedenskap

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.[22]

Kostnader

Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent.[3] Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.[3]

Svikten i budsjettberegningen var stor, prisen for bob- og akebane ble i 1982 anslått til 28,6 millioner kroner. Kontakt med Sarajevos arrangørkomité i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på 30 millioner kroner var urealistisk lavt og i 1990 bevilget Stortinget 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden, men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.[23]

Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler skulle benyttes, men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.[23]

Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville bidra med maksimalt 5 milliarder kroner og lederen av arrangementskomiteen, Gerhard Heiberg, truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på 7 milliarder kroner, pluss 2,2 milliarder til relaterte investeringer.[23]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.[24]

Remove ads

Media

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.[23]

Vignett

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.[25] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

Referanser

Se også

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads