Vinter-OL 1994

Vinter-OL 1994 var de 17. olympiske vinterleker og ble arrangert fra 12. til 27. februar 1994 på Lillehammer. Dette var andre gang et vinter-OL ble arrangert i Norge, første gang var i Oslo i 1952. Disse olympiske lekene var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett.^[2] Dette var første vinter-OL som ikke ble arrangert samme året som et sommer-OL, men to år etter vinter-OL i Albertville i 1992.^[3]

Lillehammer 1994 De 17. olympiske vinterleker
Vertsnasjon		Norge
Deltagernasjoner		67
Utøvere		1 737 [1] (1 215 menn og 522 kvinner)
Idretter		6
Øvelser		61
Disipliner		12
Åpningsseremoni		12. februar
Avslutningsseremoni		27. februar
Offisielt åpnet av		Harald V av Norge
Ildtenner(e)		Haakon Magnus av Norge
Deltagernes ed		Vegard Ulvang
Dommernes ed		Kari Kåring
Åpningsstadion		Lysgårdsbakkene Hoppanlegg
← Forrige
Albertville 1992
Neste →
Nagano 1998

Lillehammer ble tildelt lekene under Den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul 15. september 1988. Deler av lekene ble avviklet på Hamar, i Vikingskipet og Nordlyshallen, i Hafjell i Øyer kommune, i Kvitfjell Alpinanlegg i Ringebu kommune og på Gjøvik i Fjellhallen. Russland vant flest gullmedaljer med elleve, mens Norge vant flest medaljer totalt med 26, hvorav ti gull-, elleve sølv- og fem bronsemedaljer.

I sin tale under avslutningsseremonien betegnet IOK-president Juan Antonio Samaranch de olympiske leker på Lillehammer som «de beste vinterleker noensinne» (the best Olympic Winter Games ever).^[4] Bud Greenspan, som hadde produsert OL-filmer fra 1952, kalte sin film om Lillehammer-Ol for 16 Days of Glory. Med en stab på 80 personer, de fleste norske, tok han opp over 330 km med film, klippet ned til en forestilling av 3,5 times varighet.^[5]

Valg av vertsby

Lillehammer ble valgt ved avstemning under den internasjonale olympiske komités 94. sesjon i Seoul i Sør-Korea 15. september 1988.^[6][7]

Avstemning – arrangør av Vinter-OL 1994

Kandidat	Nasjon	Stemmer, runde 1	Stemmer, runde 2	Stemmer, runde 3
Lillehammer	Norge	25	30	45
Östersund	Sverige	19	33	39
Anchorage	USA	23	22	—
Sofia	Bulgaria	17	—	—

Arenaer

Vikingskipet	Lysgårdsbakkene	Birkebeineren skistadion
Kanthaugen Freestyleanlegg	Kvitfjell Alpinanlegg	Hafjell Alpinsenter
Hamar Olympiske Amfi	Håkons Hall	Gjøvik Olympiske Fjellhall

Arena	Idrett(er)	Ref.
Lysgårdsbakkene	Åpning- og avslutningsseremonier, Skihopping, Kombinert (skihopping)	[8]
Stampesletta stadion	Medaljeseremonier	[9]
Lillehammer Olympiske Bob- og Akebane	Bobsleigh, Aking	[10]
Hafjell Alpinsenter	Alpint	[11]
Kvitfjell Alpinanlegg	Alpint	[12]
Kanthaugen Freestyleanlegg	Freestyle	[13]
Vikingskipet	Hurtigløp på skøyter	[14]
Håkons Hall	Ishockey	[15]
Gjøvik Olympiske Fjellhall	Ishockey	[16]
Hamar Olympiske Amfi	Kunstløp, Kortbaneløp på skøyter	[17]
Birkebeineren skistadion	Langrenn, Kombinert (langrenn), Skiskyting	[18]

Arrangørstedene under Vinter-OL 1994

Maskoter

«Vikingbarna» Kristin og Håkon var de offisielle OL-maskotene under vinterlekene.^[19] De ble tegnet av illustratørparet Kari og Werner Grossmann. 18 norske gutter og jenter på 11 år ble plukket ut etter en landsdekkende konkurranse med 10 000 deltagere for å representere figurene. Maskotene var til stede ved i forbindelse med de forskjellige seremoniene og medaljeutdelingene. Maskotene i 1994 var spesielle fordi de for første gang i olympisk historie var mer enn bare tøydukker.

De 18 som opptrådte i Kristin- og Håkon-skikkelse var^[20]:

Kristin	Håkon
Cecilie Søderholm	Vidar Rao
Veronica Westhrin	Joakim Igesund
Kamilla Haraldstad	Even Knudsen
Mari Aalstad	Hallgrim Høye Berg
Cecilie Holm Moldegård	Lars Henrik Kaasen Thoresen
Britt-Elin Bjørn	Henrik Nerhagen
Vibeke Tannvik	Ellef Prestsæter
Frida Fossåskaret	Joakim Flathaug Ramberg
Thea Røkke	Andre Vagner Gaathaug

Idretter

Det ble arrangert 61 øvelser i 6 idretter.

• Aking (3) (detaljer)
• Alpint (10) (detaljer)
• Bobsleigh (2) (detaljer)
• Freestyle (4) (detaljer)
• Hurtigløp på skøyter (10) (detaljer)
• Ishockey (1) (detaljer)
• Kortbaneløp på skøyter (6) (detaljer)
• Kunstløp (4) (detaljer)
• Nordiske grener (15) (detaljer)
  • Kombinert (2)
  • Langrenn (10)
  • Skihopping (3) (detaljer)
• Skiskyting (6) (detaljer)

Deltakelse

Deltakerland under Vinter-OL 1994

Deltakerland

67 nasjonale olympiske komiteer deltok i lekene. (Antall deltakere per nasjon i parentes)

•  Amerikansk Samoa (2)
•  Andorra (6)
•  Argentina (10)
•  Armenia (2)
•  Australia (25)
•  Belarus (33)
•  Belgia (4)
•  Bermuda (1)
•  Bosnia-Hercegovina (4)
•  Brasil (1)
•  Bulgaria (17)
•  Canada (95)
•  Chile (3)
•  Danmark (4)
•  Estland (26)
•  Fiji (1)
•  Finland (61)
•  Frankrike (98)
•  Georgia (5)
•  Hellas (1)
•  Island (5)
•  Israel (1)
•  Italia (104)
•  Japan (57)
•  Jamaica (4)
•  De amerikanske Jomfruøyer (8)
•  Kasakhstan (29)
•  Kina (24)
•  Kinesisk Taipei (1)
•  Kirgisistan (1)
•  Kroatia (4)
•  Kypros (4)
•  Latvia (27)
•  Liechtenstein (10)
•  Litauen (6)
•  Luxembourg (1)
•  Mexico (1)
•  Moldova (2)
•  Monaco (5)
•  Mongolia (1)
•  Nederland (21)
•  New Zealand (7)
•  Norge (88) (vert)
•  Polen (28)
•  Portugal (1)
•  Puerto Rico (5)
•  Romania (23)
•  Russland (113)
•  San Marino (3)
•  Senegal (2)
•  Slovakia (42)
•  Slovenia (22)
•  Spania (13)
•  Storbritannia (32)
•  Sveits (59)
•  Sverige (84)
•  Sør-Afrika (2)
•  Sør-Korea (21)
•  Trinidad og Tobago (2)
•  Tsjekkia (63)
•  Tyrkia (1)
•  Tyskland (112)
•  Ukraina (37)
•  Ungarn (16)
•  USA (147)
•  Usbekistan (1)
•  Østerrike (80)

Program

ÅS

Åpningsseremoni

●

Kvalifisering

1

Finaler

AS

Aslutningsseremoni

Februar 1994	12.	13.	14.	15.	16.	17.	18.	19.	20.	21.	22.	23.	24.	25.	26.	27.
Seremonier	ÅS															AS
Aking		●	1	●	1		1
Alpint		1	●	2		1		1	●	1		1	1		1	1
Bobsleigh								●	1						●	1
Freestyle				●	2					●			2
Hurtigløp på skøyter		1	1		1	1	1	1	1	1		1		1
Ishockey	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	●	1
Kombinert							●	1				●	1
Kortbaneløp på skøyter											1		2		3
Kunstløp		●		1		●	●	1	●		1	●		1	●
Langrenn		1	1	2		1		1		1	1		1			1
Skihopping									1		1			1
Skiskyting				1			1		1			2		1
Februar 1994	12.	13.	14.	15.	16.	17.	18.	19.	20.	21.	22.	23.	24.	25.	26.	27.

Medaljefordeling

  Nasjoner som vant minst en gullmedalje

  Nasjoner som vant minst en sølvmedalje

  Nasjoner som vant minst en bronsemedalje

  Nasjoner som ikke vant noen medaljer

  Nasjoner som ikke deltok i lekene

     Vertsnasjon ( Norge)

De olympiske ringer

Medaljefordeling – Vinter-OL 1994 Lillehammer

De olympiske ringer

Nr.	Nasjon / Lag	Gull	Sølv	Bronse	Totalt
1.	Russland (RUS)	11	8	4	23
2.	Norge (NOR)	10	11	5	26
3.	Tyskland (GER)	9	7	8	24
4.	Italia (ITA)	7	5	8	20
5.	USA (USA)	6	5	2	13
6.	Sør-Korea (KOR)	4	1	1	6
7.	Canada (CAN)	3	6	4	13
8.	Sveits (SUI)	3	4	2	9
9.	Østerrike (AUT)	2	3	4	9
10.	Sverige (SWE)	2	1	0	3
11.	Japan (JPN)	1	2	2	5
12.	Kasakhstan (KAZ)	1	2	0	3
13.	Ukraina (UKR)	1	0	1	2
14.	Usbekistan (UZB)	1	0	0	1
15.	Belarus (BLR)	0	2	0	2
16.	Finland (FIN)	0	1	5	6
17.	Frankrike (FRA)	0	1	4	5
18.	Nederland (NED)	0	1	3	4
19.	Kina (CHN)	0	1	2	3
20.	Slovenia (SLO)	0	0	3	3
21.	Storbritannia (GBR)	0	0	2	2
22.	Australia (AUS)	0	0	1	1
Totalt		61	61	61	183

Norges medaljer

Utdypende artikkel: Norge under Vinter-OL 1994

De norske gullmedaljene kom ved:

• Johann Olav Koss – 1 500, 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
• Espen Bredesen – normalbakke, skihopping
• Fred Børre Lundberg – 15 km individuelt, kombinert
• Lasse Kjus – alpin kombinasjon, alpint
• Stine Lise Hattestad – kulekjøring, freestyle
• Thomas Alsgaard – 30 km, langrenn (fri teknikk)
• Bjørn Dæhlie – 10 km, langrenn (klassisk), 15 km, langrenn (jaktstart, fri teknikk)

Norske sølvmedaljer kom ved:

• Kjell Storelid – 5 000 og 10 000 meter, hurtigløp på skøyter
• Kjetil André Aamodt – utfor og alpin kombinasjon, alpint
• Bjørn Dæhlie – 30 km, langrenn (fri teknikk)
• Espen Bredesen – stor bakke, skihopping
• 4 x5 km stafett, kvinner, langrenn
• 4 x 10 km stafett, menn, langrenn
• Lasse Ottesen – normalbakke, skihopping
• Lagkonkurranse, kombinert
• Marit Wold – 30 km, langrenn (klassisk)

Norske bronsemedaljer kom ved:

• Kjetil André Aamodt – Super-G, alpint
• Harald Christian Strand Nilsen – alpin kombinasjon, alpint
• Sture Sivertsen – 50 km, langrenn (klassisk)
• Bjarte Engen Vik – 15 km individuelt, kombinert
• Hilde Synnøve Lid – hopp, freestyle

Kritikk av lekene

«Et udemokratisk IOK»

OL på Lillehammer høstet en del kritikk, særlig for de stadig økende kostnadene og om den olympiske ånd ble tilstrekkelig ivaretatt. Alle aspektene ved forberedelsene, bygging av arenaer og anlegg, kulturelle innslag og hvordan lekene skulle arrangeres ble behørig debattert i forkant av lekene. Det ble blant annet krisestemning da både norske media, ledere og utøvere rettet kraftig kritikk mot Den internasjonale olympiske komité, som ble betegnet som udemokratiske. Både arrangementskomiteens leder, Gerhard Heiberg og langrennsløperen Vegard Ulvang måtte møte opp i krisemøter med IOKs styre på grunn av denne kritikken. Ulvang var også blant de som direkte kritiserte komiteens president, Juan Antonio Samaranch, for hans fortid som sportsadministrator (minister) i den spanske diktatoren General Francos regjering på midten av 1970-tallet. Dette ble slettes ikke godt mottatt av IOK og Samaranch, som på et tidspunkt truet med å avlyse lekene.^[21]

Nynorsk og hedenskap

Det Stein Rokkan kalte «motkulturene» - nynorskfolk, avholdsfolk og lavkirkelige - markerte seg også. Noregs Mållag stilte forgjeves krav om lik fordeling av språkform i LOOCs dokumenter. I februar 1993 forlangte åtte professorer at OL-skilt også skulle stå på nynorsk, for under OL i Barcelona stilte spansk og katalansk likt. Men på Lillehammer var skiltene på bokmål og engelsk, selv om LOOCs publikasjoner fikk nynorske tekstinnslag. Bibeltro kristne var misnøyde med at åpningsseremonien inneholdt en hedensk bønn til Zevs i Halldis Moren Vesaas' nynorske oversettelse, og forlangte den fjernet. Noe slikt hadde aldri hendt før i OL-seremoniens hundreårige historie. På samme måte protesterte noen læstadianske samer da det ble kjent at det åpningsseremonien også ville gi plass for en samisk joik.^[22]

Kostnader

Arrangementet ble langt dyrere enn anslått i søknaden, ingen vet nøyaktig hvor stor overskridelsen var, men ble anslått til omkring 300 prosent.^[3] Lillehammer Olympiske Organisasjonskomité (LOOC) ble etablert straks etter tildelingen i 1988. Lekene fikk i utgangspunktet en statsgaranti på 1,8 milliarder kroner. Dette kom til å øke jevnt frem til mesterskapet startet. Den endelige bevilgningen fra Stortinget ble til slutt 7,3 milliarder kroner. Ingen vet hvor mye overskridelsen ble, men det anslås til å ha vært rundt 300 prosent.^[3]

Svikten i budsjettberegningen var stor, prisen for bob- og akebane ble i 1982 anslått til 28,6 millioner kroner. Kontakt med Sarajevos arrangørkomité i 1984 fremskaffet tall som i etterkant viste seg å omfatte bare materialkostnader. Budsjettet på 30 millioner kroner var urealistisk lavt og i 1990 bevilget Stortinget 204 millioner til bob-bane i Huseskogen. Tall innhentet i 1982 ble stående i syv år uten noen forsøk på kryss-sjekking eller kontrollspørsmål fra Storting eller regjering. Det ble rapportert fra utallige sportsarrangementer i hele verden, men ingen prøvde å sammenligne prisene for disse med budsjettene satt opp på Lillehammer.^[23]

Statsråd Hallvard Bakke forutsatte et stort overskudd, og at garantisummen aldri måtte utbetales. I juni 1990 påla regjeringen OL-ledelsen vesentlige nedskjæringer. Garantisøknadene fra 1985 og 1987 undervurderte kostnadsnivået. NIF-president Hans B. Skaset var i mot at tippemidler skulle benyttes, men Stortinget vedtok 30 % tippedekning. 13. november 1990 ble det stortingsdebatt om milliardoverskridelsen, og FrP og SV var de eneste som stemte imot. OL-budsjettet hadde i desember 1989 kommet opp i 2 milliarder kroner og i 1990 var oppe på kr 3,8 milliarder.^[23]

Underveis prøvde kulturminister Eleonore Bjartveit å bremse ved å si at staten ikke ville bidra med maksimalt 5 milliarder kroner og lederen av arrangementskomiteen, Gerhard Heiberg, truet da med å trekke seg. «Vi endte på 7 milliarder...Vi var klar over at politikerne og det norske folk ville få et sjokk det ville ta tid å komme over...men vi kunne ikke innestå for et middelmådig OL» sa Heiberg i ettertid. På statsbudsjettet kom et OL-budsjett på 7 milliarder kroner, pluss 2,2 milliarder til relaterte investeringer.^[23]

Til sammenligning ble Sommer-OL i Los Angeles ti år i forveien avviklet uten bruk av skattebetalernes penger. En del kritikk ble også reist rundt spørsmålet om gjenbruk av oppførte anlegg og arenaer. Ettertiden har vist en variabel grad av etterbruk.^[24]

Media

Dette OL var det første i historien med direkte resultatformidling via Internett, noe det norske Internettselskapet Oslonett sto for.^[23]

Vignett

Alle TV-sendingene fra de olympiske lekene på Lillehammer ble innledet med en vignett som ble brukt i flere land. Enkelte land valgte dog å bruke sine egenkomponerte vignetter. Til den offisielle vignetten ble det brukt dansere som opptrådte som ti levende piktogrammer som utførte flere av øvelsene. TV-vignetten spilte på typisk norske naturelementer som snø, nordlys, vinter og vann.^[25] Musikken består av mange sjangere og instrumenter som norsk folkemusikk, slåtter, fanfare, samisk joik, lur, rock m.fl. Musikken ble komponert av Geir Bøhren og Bent Åserud.

Kommentatorer

NRKs kommentatorer under OL-sendingene:

• Lars Lystad og Bjarne Li – alpint
• Arne Scheie og Jon Herwig Carlsen – hopp og kombinert
• Jon Herwig Carlsen og Kjell Kristian Rike – langrenn, skiskyting og kombinert
• Ove Eriksen, Geir Karlstad og Gisle Espeland – skøyter
• Rita Morvik og Rune Kristiansen – freestyle
• Sølve Grotmol – kunstløp
• Gunnar Grimstad – aking og bobsleigh