Liste over Frankrikes monarker

Liste over Frankrikes monarker er en liste over Frankrikes konger etter Hugo Capet. Listen omfatter de personer som har vært konge eller keiser av Frankrike.

Det franske kongevåpen 1589–1789 innført av Henrik IV og benyttet frem til revolusjonen. Det har et alliansevåpen av skjoldet med de franske liljene og et rødt skjold med kongeriket Navarras gull kjeder, fordi Henrik IV også var konge av Navarra. På allianseskjoldene en gull hjelm med kongekrone og rundt skjoldene to ordenskjeder. Skjoldholdere er to engler i våpenkjortler og holdende standarter med hvert av skjoldmotivene. Det hele er i et hermelinsforet blått våpentelt kronet med fransk liljeprydet kongekrone, under en smalt banner og en todelt blå vimpel med gull liljer. På banneret er teksten "MONTJOIE ST DENIS", et krigsrop fra Filip Is tid.^[1]

Et rike styrt av én hersker oppsto i Gallia da det Vestromerriket begynte å falle sammen på 400-tallet. De saliske frankere ble den ledende stammen i området og under dem ble Frankerriket grunnlagt, som senere ble til Frankrike. Merovingerne ble den herskende ætten over alle frankere i begynnelsen av 500-tallet og kom til å herske til midten av 700-tallet, da den siste merovingiske kongen ble avsatt av Pipin den yngre (som var far till Karl den store). Denne grunnla dermed den nye kongeslekten Karolingerne, som i sin tur kom til å herske over Frankerriket og, etter dets deling gjennom traktaten i Verdun i 843, det Vestfrankiske riket frem til slutten av 900-tallet. Disse regentene listes på liste over frankiske konger.

I 987 ble Hugo Capet den første Capetingerkongen og fra og med dette tidspunkt begynte riket mer å anses som Frankrike snarere enn det Vestfrankiske riket, ettersom man startet å gå bort fra planene om å gjenforene det med Burgund og det Østfrankiske riket. Selv om tittelen Frankernes konge offisielt fantes frem til begynnelsen av 1200-tallet startet den gradvis å bli mindre benyttet og standardtittelen ble Konge av Frankrike. Også tittelen Konge av Frankrike og Navarra ble brukt fra slutten av 1200-tallet til begynnelsen av 1300-tallet og fra slutten av 1500-tallet til den franske revolusjonens utbrudd i 1789. I den korte perioden før Ludvig XVI ble avsatt benyttet man tittelen Franskmennenes konge, noe som også gjenoppsto etter julirevolusjonen i 1830. Både Napoléon Bonaparte og Napoleon III var keisere og bar derfor tittelen Franskmennenes keiser.

I og med den fransk revolusjon ble det franske kongedømmet avskaffet og det ble innført republikk, men etter noen år gjorde Napoleon Bonaparte seg til keiser og kongedømmet ble dermed gjenopprettet på begynnelsen av 1800-tallet. I 1848 ble Frankrike republikk igjen, men den ble avskaffet i 1852. Da ble Napoleon III landets keiser. Han ble avsatt i 1870 og landet ble på nytt republikk noe det har forblitt.

I tillegg til de franske kongene gjorde også de engelske regentene krav på den franske tronen. I en kort periode hadde kravet en viss riktighet ettersom Karl VI gjennom traktaten i Troyes i 1420 erkjente svigersønnen Henrik V av England som fransk regent og sin tronarving. Henrik V døde før Karl VI og derfor etterfulgte hans sønn Henrik VI av England sin morfar Karl VI som konge av Frankrike. Store deler av Nord-Frankrike var på engelskmennenes hender til 1435, men i 1453 hadde engelskmennene blitt drevet bort fra hele Frankrike bortsett fra Calais og Kanaløyene og skulle komme til å beholde Calais i ytterligere 100 år, til 1558.

Huset Capet

Huset Capet er navnet på kongeslekten som styrte kongedømmet Frankrike i årene 987 til 1328. Huset Capet har fått navn etter Hugo Capet, den første kongen fra denne slekten.

Navn		Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Hugo Capet		Ca. 938–940 996[2][3] Sønn av Hugo den store og Hedvig av Sachsen	Kronet 3. juli 987	Konge til sin død
Robert II den fromme		27. mars 972 20. juli 1031 Sønn av Hugo Capet og Adelheid av Aquitaine	Faren fikk han kronet 30. desember 987, konge ved farens død.	Konge til sin død
Henrik I		4. mai 1008 4. august 1060 Sønn av Robert II og Constance av Arles	Kronet 14. mai 1027 og ble farens medregent. Enekonge etter farens død.	Konge til sin død
Filip I		23. mai 1052 29. juli 1108 Sønn av Henrik I og Anne av Kiev	Konge ved farens død i 1060	Konge til sin død
Ludvig VI		1078 eller 1081[4][5] 1. august 1137[6] Sønn av Filip I og Bertha av Holland	Konge ved farens død i 1108	Konge til sin død
Ludvig VII		1120 1180[7][8] Sønn av Ludvig VI og Adelaide de Maurienne	Konge ved farens død i 1137	Konge til sin død
Filip II August		21. august 1165 14. juli 1223 Sønn av Ludvig VII og Adèle av Champagne	Ble konge ved farens død i 1180	Konge til sin død
Ludvig VIII «Løven»		1187 1226[9][10] Sønn av Filip II August og Isabella av Hainaut	Ble konge ved farens død i 1223	Konge til sin død
Ludvig IX Blanka av Castilla fungerte som regent 1226–1234 og 1248–1252		1214 eller 1215 1270[11][12] Sønn av Ludvig VIII og Blanka av Castilla.	Ble konge ved farens død i 1226	Konge til sin død
Filip III		30. april 1245 5. oktober 1285 Sønn av Ludvig IX og Margrete av Provence	Ble konge ved farens død i 1270	Konge til sin død
Filip IV		1268 29. november 1314 Sønn av Filip III og Isabella av Aragón	Ble konge ved farens død i 1285	Konge til sin død
Ludvig X		1289 1316[13][14] Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra	Ble konge ved farens død 29. november 1314, kronet i august 1315.	Konge til sin død
Johan I		15. november 1316 20. november 1316 Sønn av Ludvig X og Clémence av Anjou	Konge ved fødselen	Konge til sin død
Filip V		1292 3. januar 1322 Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra	20. november 1316 ved Johan Is død	Konge til sin død
Karl IV		11. desember 1294 1. februar 1328 Sønn av Filip IV og Johanna I av Navarra	3. januar 1322 ved broren Filip Vs død	Konge til sin død

Huset Valois

Den direkte mannlige linjen av Huset Capet døde ut i 1328 da ingen av de tre sønnene til Filip IV klarte å produsere en mannlig arving som kunne overta tronen.

Etter Karl IVs død i 1328 gikk tronen videre til Huset Valois. Medlemmene av slekten var direkte etterkommere av Karl av Valois, som var en yngre sønn av Filip III.

Navn		Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Filip VI		1293 22. august 1350 Sønn av Karl av Valois og Margrete av Anjou	Valgt til konge 1. april 1328, kronet 29. mai samme år	Konge til sin død
Johan II den gode		16. april 1319 8. april 1364 Sønn av Filip VI og Johanna av Burgund	Konge ved farens død i 1350	Konge til sin død
Karl V den vise		21. januar 1338 16. september 1380 Sønn av Johan II og Bonne av Luxemburg	Konge ved farens død i 1364	Konge til sin død
Karl VI Broren Ludvig I av Anjou fungerte som regent 1380–1382		3. desember 1368 21. oktober 1422 Sønn av Karl V og Johanna av Bourbon	Konge ved farens død i 1380	Konge til sin død
Karl VII		22. februar 1403 22. juli 1461 Sønn av Karl VI og Isabella av Bayern	Konge ved farens død i 1422	Konge til sin død
Ludvig XI		3. juli 1423 30. august 1483[15][16] Sønn av Karl VII og Marie av Anjou	Konge ved farens død i 1461	Konge til sin død
Karl VIII Søsteren Anne de Beaujeu fungerte som regent 1483–1484		30. juni 1470 7. april 1498 Sønn av Ludvig XI og Charlotte av Savoia	Konge ved farens død i 1483	Konge til sin død
Ludvig XII		27. juni 1462 1. januar 1515 Sønn av Karl av Orléans og Maria av Cleves	Konge ved Karl VIIIs død i 1498	Konge til sin død
Frans I		12. september 1494 31. mars 1547 Sønn av Karl av Angoulême og Louise av Savoia	Konge ved Ludvig XIIs død i 1515	Konge til sin død
Henrik II		31. mars 1519 10. juli 1559 Sønn av Frans I og Claude av Frankrike	Konge ved farens død i 1547	Konge til sin død
Frans II		19. januar 1544 5. desember 1560 Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici	Konge ved farens død i 1559	Konge til sin død
Karl IX Katharina de' Medici fungerte som regent 1560–1563		27. juni 1550 30. mai 1574 Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici og bror av Frans II	Konge ved brorens død i 1560	Konge til sin død
Henrik III		19. september 1551 2. august 1589 Sønn av Henrik II og Katharina de' Medici og bror av Frans II og Karl IX	Konge ved broren Karls død i 1574	Konge til sin død

Huset Bourbon

Etter at Henrik III ble drept i attentat og døde uten arvinger var Henrik III av Navarra en av de nærmeste til å arve tronen.

Han var blant annet etterkommer av Ludvig IX i mannlig linje, tremenning og svoger gjennom første ekteskap med Margrete av Valois av Frans II, Karl IX og Henrik III.

Navn		Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Henrik IV (Henrik III av Navarra)		13. desember 1553 14. mai 1610 Sønn av Anton av Bourbon Johanna III av Navarra	Konge ved Henrik IIIs død	Konge til sin død
Ludvig XIII Moren Maria de' Medici fungerte som regent 1610-1614		27. september 1601 14. mai 1643 Sønn av Henrik IV og Maria de' Medici	Konge ved farens død i 1610	Konge til sin død
Ludvig XIV Solkongen Moren Anna av Østerrike fungerte som regent 1643-1651		5. september 1638 1. september 1715 Sønn av Ludvig XIII og Anna av Østerrike	Konge ved farens død i 1643	Konge til sin død
Ludvig XV Fetteren Filip II av Orléans fungerte som regent 1715-1723		15. februar 1710 10. mai 1774 Sønn av Ludvig, hertug av Burgund og Marie-Adélaïde av Savoia	Konge ved oldefaren Ludvig XIVs død i 1715	Konge til sin død
Ludvig XVI		23. august 1754 21. januar 1793 Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen	Konge ved bestefaren Ludvig XVs død i 1774	Avsatt og henrettet

Den første franske republikk

Mange nektet å godkjenne at monarkiet ble oppløst og regnet Ludvig XVI som konge fram til hans død i 1793. Og videre hans sønn, Ludvig XVII, fram til hans død i 1795, og Ludvig XVIII frem til restorasjonen i 1814.

Det første franske keiserdømme

Navn	Bilde	Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Napoléon Bonaparte Ektefellen Maria Louise fungerte tidvis som regent i 1812, 1813 og 1814		15. august 1769 5. mai 1821 Sønn av Carlo Buonaparte og Letizia Ramolino	18. mai 1804	6. april 1814 1
Napoleon II av Frankrike		20. mars 1811 22. juli 1832 Sønn av Napoléon Bonaparte og Maria Louise av Østerrike	6. april 1814	11. april 1814

¹ I eksil i Elba 30. april 1814–1. mars 1815

Huset Bourbon

Navn	Bilde	Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Ludvig XVIII av Frankrike		17. november 1755 16. september 1824 Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen	2. mai 1814	19. mars 1815 1
Napoleon I av Frankrike (gjeninnsatt)		15. august 1769 5. mai 1821	20. mars 1815	22. juni 1815
Napoleon II av Frankrike (gjeninnsatt)		20. mars 1811 22. juli 1832	22. juni 1815	7. juli 1815
Ludvig XVIII av Frankrike		17. november 1755 16. september 1824	8. juli 1815	16. september 1824
Karl X av Frankrike		9. oktober 1757 6. november 1836 Sønn av Ludvig Ferdinand og Maria Josepha Carolina av Sachsen	16. september 1824	2. august 1830

¹ Eksil i Gent 23. mars – 8. juli 1815.

Julimonarkiet

Fra 31. juli til 9. august 1830 var Ludvik-Filip hertug av Orléans under tittelen «general-løytnant av kongedømmet». Den 9. august 1830 etablerte han Juli-monarkiet.

Navn	Bilde	Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Ludvig Filip av Frankrike		6. oktober 1773 26. august 1850 Sønn av Ludvig Filip II av Orléans og Louise Marie Adelaide av Bourbon	9. august 1830	24. februar 1848

Den andre franske republikk

Navn	Bilde	Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Napoleon III av Frankrike		20. april 1808 9. januar 1873 Sønn av Louis Bonaparte og Hortense de Beauharnais	20. desember 1848	2. desember 1852

Det andre franske keiserdømme

Navn	Bilde	Levetid	Tiltrådte	Fratrådte
Napoleon III av Frankrike Ektefellen Eugénie de Montijo fungerte tidvis som regent/medregent		20. april 1808 9. januar 1873	2. desember 1852	4. september 1870 1

¹ Fange i Preussen fra 2. september 1870