Liste over Libyas regjeringssjefer

Under følger en liste over Libyas regjeringssjefer siden uavhengigheten i 1951:

Kongeriket Libya 1951–1969

      Uavhengig

Bilde	Navn (født-død)	Embetstid	Parti		Merknad	Ref.
Statsminister
	Mahmud al-Muntasir (1903–1970)	29. mars 1951–24. desember 1951		Uavhengig	Fungerende statsminister	[1]
		24. desember 1951–19. februar 1954
	Muhammad Sakizli (1892–1976)	19. februar 1954–12. april 1954		Uavhengig		[1]
	Mustafa Ben Halim (1921–2021)	12. april 1954–26. mai 1964		Uavhengig		[1][2]
	Abdul Majid Kubar (1909–1988)[3]	26. mai 1957–17. oktober 1960		Uavhengig		[1][2]
	Muhammad Osman Said (1924–2007)	17. oktober 1960–19. mars 1963		Uavhengig		[1][2]
	Mohieddin Fikini (1925–1994)	19. mars 1963–22. januar 1964		Uavhengig		[2][4]
	Mahmud al-Muntasir (1903–1970)	22. januar 1964–20. mars 1965		Uavhengig		[4][2]
	Hussein Maziq (1918–2006)	20. mars 1965–juli 1967[a]		Uavhengig		[1]
	Abdul Qadir al-Badri (1921–2003)	Juli 1967[b]–25. oktober 1967		Uavhengig		[1]
	Abdul Hamid al-Bakkoush (1933–2007)	25. oktober 1967–4. september 1968		Uavhengig		[2][1]
	Wanis al-Qaddafi (1922–1986)	4. september 1968–31. august 1969 (avsatt gjennom et statskupp)		Uavhengig		[2][1]

Den libyske arabiske republikk 1969–1977

      Uavhengig       Militær       Al-Ittiḥād Al-Ištirākī Al-ʿArabī Al-Liby

Bilde	Navn (født–død)	Embetstid	Parti / Militær		Ref.
Statsminister
	Mahmud Suleiman Maghribi (1935–2009)	8. september 1969–16. januar 1970		Uavhengig	[2][1]
	Muammar Gaddafi (1942–2011)	16. januar 1970–16. juli 1972		Militær	[2][1]
				Al-Ittiḥād Al-Ištirākī Al-ʿArabī Al-Liby (fra 11. juni 1971)
	Abdessalam Jalloud (1944–)	16. juli 1972–2. mars 1977		Al-Ittiḥād Al-Ištirākī Al-ʿArabī Al-Liby	[2][1]

Det sosialistiske folkets libysk-arabiske jamahiriya 1977–1986 / Det store sosialistiske folkets libysk-arabiske jamahiriya 1986–2011

      Uavhengig

Bilde	Navn (født-død)	Embetstid	Parti		Ref.
Formann for Den generelle folkekomitéen
	Abdul Ati al-Obeidi (1939–)	2. mars 1977–2. mars 1979		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][1]
Generalsekretær for Den generelle folkekomitéen
	Jadallah Azzuz at-Talhi (1939–)	2. mars 1979–16. februar 1984		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][5]
	Muhammad az-Zaruq Rajab (1940–)	16. februar 1984–3. mars 1986		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2]
	Jadallah Azzuz at-Talhi (1939–)	3. mars 1986–1. mars 1987		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][6]
	Umar Mustafa al-Muntasir (1939–2001)	1. mars 1987–7. oktober 1990		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2]
	Abuzed Omar Dorda (1944–)	7. oktober 1990–29. januar 1994		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][1]
	Abdul Majid al-Qa′ud (1943–)	29. januar 1994–29. desember 1997		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][1]
	Muhammad Ahmad al-Mangoush (1967–)	29. desember 1997–1. mars 2000		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][1]
	Imbarek Shamekh (1952–)	1. mars 2000–14. juni 2003		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2][7]
	Shukri Ghanem (1942–2012)	14. juni 2003–5. mars 2006		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[7][2]
	Baghdadi Mahmudi (1945–)	5. mars 2006–23. august 2011		Uavhengig (Islamsk sosialist)	[2]

Libya 2011–2013 / Staten Libya 2013–

      Uavhengig

Bilde	Navn (født-død)	Embetstid	Parti		Merknad	Ref.
Formann for Det (provisoriske) nasjonale overgangsrådets utøvende styre
	Mahmud Jibril (1952–2020)	23. mars 2011–23. oktober 2011		Uavhengig	I opposisjon i Benghazi 23. mars 2011–23. august 2011.	[2]
	Ali al-Tarhouni (1951–)	23. oktober 2011–24. november 2011		Uavhengig	Fungerende formann	[2][1]
Statsminister
	Abdurrahim El-Keib (1950–2000)	24. november 2011–14. november 2012		Uavhengig		[2][1]
Den provisoriske regjeringens formann (Statsminister)
	Ali Zeidan (1950–)	14. november 2012–11. mars 2014		Uavhengig		[2][1]
Etter valget i 2014 ble statsstyret splittet mellom det nyvalgte Representanthuset og den avgående Generelle nasjonalkongressen, noe som resulterte i den pågående borgerkrigen. Valget ble erklært ugyldig av Libyas Høyesterett i november 2014.
Statsminister (for Representanthuset)
	Abdullah al-Thani (1954–)	11. mars 2014–8. april 2014		Uavhengig	Fungerende formann	[2][1]
		8. april 2014–			I Tobruk fra 4. august 2014 Internasjonalt anerkjent til 12. mars 2016.
	Ahmad Matiq (1972–)	25. mai 2014–9. juni 2014		Uavhengig	Valget av ham ble erklært ugyldig av Libyas Høyesterett.	[8][9]
Statsminister i Den nasjonale redningsregjeringen (for Den generelle folkekongressen)
	Omar al-Hassi (1949–)	6. september 2014–2015[c]		Uavhengig	I opposisjon i Tripoli.	[2][1] [10][11]
	Khalifa al–Ghawil (1964–)	2015[d]–1?. desember 2015		Uavhengig	Fungerende statsminister. I opposisjon i Tripoli.
		1?. desember 2015–5. april 2016				[12]
Etter innsettelsen av Presidentrådet og Regjeringen for nasjonal overenskomst, forblir statsstyret splittet mellom Representanthuset og Den nasjonale redningsregjeringen, som ble gjenopprettet 14. oktober 2016 etter et kuppforsøk. Det høye statsrådet, som er basert i Tripoli, anerkjenner Regjeringen for nasjonal overenskomst.
Statsminister i Regjeringen for nasjonal overenskomst
	Fayez al-Sarraj [e] (1960–)	17. desember 2015 / 5. april 2016–		Uavhengig	I Tunis 17. desember 2015–30. mars 2016. I Tripoli fra 30. mars 2016. Også leder for Presidentrådet.	[13][14] [15]
Statsminister i Den nasjonale redningsregjeringen (for Den generelle folkekongressen)
	Khalifa al-Ghawil (1964–)	14. oktober 2016–		Uavhengig	I opposisjon i Tripoli.	[16][17]

Se også

• Liste over Libyas statsoverhoder

Fotnoter

1. Ifølge Rulers.org var 1. juli 1967 fratredelsesdato. World Statesmen.org oppgir 2. juli 1967 som fratredelsesdato.
2. Ifølge Rulers.org var 1. juli 1967 tiltredelsdato. World Statesmen.org oppgir 2. juli som tiltredelsesdato.
3. Ifølge World Statesmen.org var fratredelsesdato 31. mars 2015. Rulers.org oppgir 1. april 2015 som fratredelsesdato.
4. Khalifa al-Ghawils tiltredelsesdato var enten 31. mars 2015 eller 1. april 2015.
5. Opprettelsen av Regjeringen for nasjonal overenskomst ble fastlagt i den libyske politiske avtalen, som ble undertegnet under en konferense i Shkirat, Marokko, 17. desember 2015.
   Denne avtalen ble enstemmig støttet av FNs sikkerhetsråd, som anerkjente Regjeringen for nasjonal overenskomst som Libyas eneste legitime regjering.