Longshankulturen

Longshankulturen (kinesisk: 龍山文化, pinyin: Lóngshān wénhuà, 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr.) var en kinesisk sivilisasjon i den yngre steinalder. Den hadde sitt kjerneområde rundt Den gule flods sentrale og nedre elveløp. Kulturen har sitt navn fra Longshan, et sted i Shandong-provinsen der de første utgravninger som ble knyttet til denne kulturen ble foretatt.

Eggeskallskeramikkpokal fra Longshankulturen i Shandong, funnet i 1976 i Chengziyafeltet

Kjennetegn og levninger

Longshan med det første arkeologiske funnfeltet Chengziyafeltet er i byfylket Zhangqiu i den subprovinsielle by Jinan i provinsen Shandong. Feltet ble oppdaget i 1928 og ble arkeologisk utgravd 1930-1931.

Særtrekk ved denne sivilisasjonen er den fremragende pottemakerkunsten, med bruk av dreieskiver og med sluttprodukter med tynt polert svart steintøy.^[1]

Det var i denne epoken at de første kinesiske byer utviklet seg. Dyrkingen av ris var kommet i gang. Dette var den perioden i kinesisk steinalder da befolkningen var på sitt høyeste.^{[trenger referanse]} Mot slutten av longshankulturen gikk folketallet markant tilbake.^{[trenger referanse]}