Louis Botha
sørafrikansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Louis Botha (1862–1919) var en afrikander som ble den første statsminister i Unionen Sør-Afrika, forløperen til dagens sørafrikanske stat.
.svg){kind=link}
Hans foreldre var gårdbrukere i Greytown, Natal.[5] Botha er et relativt vanlig etternavn i Sør-Afrika. Louis Botha og P.W. Botha var begge etterkommere av Ferdinandus Appel og etternavnt Botha ble brukt på grunn av feil i farskapssak rundt år 1700.[6][7]
Remove ads
Virke
Han ble medlem av parlamentet i Transvaal i 1897 som representant for Vryheid. To år senere kjempet Botha i andre boerkrig, innledningsvis under Lucas Meyer i det nordlige Natal, og senere som general i ledelsen ved Colenso og Spion Kop.[8] Da Petrus Jacobus Joubert døde, ble han øverstkommanderende for Transvaals boere[8][5] hvor han demonstrerte sine evner igjen ved Belfast-Dalmanutha. Etter Pretorias fall ledet han et konsentrert geriljafelttog mot britene.[5]
Han var den fremste representanten til sine landsmenn i fredsforhandlingene i mai 1902 (Vereeniging-traktaten) der boerne fikk løfte om selvstyre når omstendigheten tillot.[8][9] Etter fredsslutningen forsonet han seg med britene.[5] En del boere mente at de kunne fortsatt geriljakrigen og var forrådt av Botha og Smuts. Ettertidens vurdering er at Botha oppnådde sværte gode betingelser i fredsforhandlingene i 1902 blant annet at nederlandsk fortsatt kunne brukes i skolene, at det boerne ville få selvstyre og at svarte og fargede i praksis ikke ville få stemmerett.[10]
Botha stiftet i 1905 boerorganisasjonen Het Volk som arbeidet for bedre britiske styre i Transvaal.[11] Etter at Transvaal fikk selvstyre i 1907, ble general Botha bedt om å danne en regjering, og våren samme år deltok han i en konferanse for kolonistatsministere som ble holdt i London. Under hans besøk i England ved denne anledningen, erklærte Botha Transvaals helhjertede tilhørighet til det britiske imperiet, og hans intensjoner med å arbeide for landets velferd uavhengig av rasemotsetninger.[trenger referanse] På denne tiden henviste dette til boere/afrikandere som en separat rase fra britiske sørafrikanere.[trenger referanse]
I denne rekonstruksjonsperioden under britisk styre, reiste Botha til Europa med de Wet og de la Rey for å samle inn penger som kunne gjøre boerne i stand til å gjenoppta sine tidligere mindre sysler.[trenger referanse] Botha, som fremdeles ble sett på som boerfolkets leder, inntok en fremtredende rolle i politikken og talte alltid for de tiltakene som han regnet ville sørge for fred og god orden og Transvaals reetablering av velstand.[trenger referanse]
Han ble statsminister i Transvaal den 4. mars 1907. Sammen med en annen boerkrigshelt, Jan Smuts, dannet han South African Party, eller SAP.[11] Botha ble vidt utbredt sett på som for forsonende med Storbritannia og stod ovenfor opprør innenfra eget parti og fra opposisjonen under James Barry Munnik Hertzogs Nasjonalistparti.[trenger referanse] Da Sør-Afrika fikk status som dominion i 1910, ble Botha den første statsministeren i Unionen Sør-Afrika.[12][13]
Første verdenskrig
Etter at første verdenskrig startet, sendte han styrker for å ta Tysk Sørvest-Afrika,[14] på oppfordring fra britiske myndigheter som akkurat hadde gått til krig mot Tyskland.[5]
På slutten av krigen ledet han en kort tid den britiske militærmisjonen til den andre polske republikk under den polsk-sovjetiske krig. Da Botha ble syk tok Adrian Carton de Wiart over rollen.[15] Han hevdet at betingelsene i Versaillestraktaten var for harde mot aksemaktene, men signerte traktaten.[trenger referanse]
Han døde av spanskesyken.[16] En statue av Botha ble satt opp foran parlamentsbygningen i Pretoria.[17]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads