Louis Fieser

Louis Frederick Fieser (født 7. april 1899, død 25. juli 1977) var en amerikansk organisk kjemiker, og ble professor emeritus ved Harvard University i 1968. Han er kjent for syntesen av napalm når han jobbet ved Harvard i 1943. Hans prisbelønte forskning omfatter arbeid på blodpropper, inkludert den første syntesen av vitamin K, syntese og screening av quinoner som antimalariamedisin, arbeid med stereoider som ledet han til syntesen av kortison, samt studiet av polysykliske aromatiske hydrokarboner.^{[10] [11]}

Louis Fieser
Født		7. apr. 1899[1][2][3] Columbus
Død		25. juli 1977[1][2][3] (78 år) Belmont
Beskjeftigelse		Kjemiker, universitetslærer, oppfinner
Utdannet ved		Harvard University Williams College
Doktorgrads- veileder		James Bryant Conant
Ektefelle		Mary Peters Fieser (1932–1977)[4]
Nasjonalitet		USA
Medlem av		American Academy of Arts and Sciences National Academy of Sciences
Utmerkelser		George C. Pimentel Award in Chemical Education (1967)[5] James Flack Norris Award for Outstanding Achievement in the Teaching of Chemistry (1959)[6] William H. Nichols Medal (1963)[7] Æresdoktor ved Sorbonne (1953)[8]
Arbeidssted		Harvard University
Fagfelt		Organisk kjemi,[9] kjemi,[9] kjemisk våpen[9]
Doktorgrads- studenter		Donald J. Cram Alfred Bader William Summer Johnson Charles C. Price Richard B. Turner
Louis Fieser på Commons