Lucius Junius Brutus

Lucius Junius Brutus var grunnleggeren av den romerske republikk og etter tradisjonen en av de første konsulene i 509 f.Kr.

Lucius Junius Brutus
Lucius Junius Brutus, fra Kapitolmuseet, Roma
Født		ca. 540 f.Kr.[1]
Død		509 f.Kr.[1] Silva Arsia[1]
Beskjeftigelse		Romersk oldtidspolitiker, romersk oldtidsmilitær
Embete		Romersk senator (ukjent – 509 f.Kr.) romersk konsul (509 f.Kr. – 509 f.Kr.)
Ektefelle		Vitellia[2]
Far		Marcus Junius[2]
Mor		Tarquinia[2]
Søsken		Marcus Junius[2] Junia
Barn		Titus Junius Brutus[2] Tiberius Junius Brutus[2]
Nasjonalitet		Romerriket[1]
Lucius Junius Brutus på Commons

Ifølge Livius ble republikken grunnlagt da den siste kongen av Roma, Lucius Tarquinius Superbus, ble jaget fra byen. Kongens sønn, Sextus Tarquinius, skal ha voldtatt en adelskvinne ved navn Lucretia. Hun skal ha bedt sin familie og slektninger om å ta hevn, deretter hadde hun tatt sitt eget liv. Hennes slektninger skal ha startet et opprør som endte med at kongefamilien ble utvist av Roma og sendt i eksil til Etruria.

Lucretias enkemann, Lucius Tarquinius Collatinus og hennes bror, Lucius Junius Brutus, ble valgt til konsuler i den nye republikken. Marcus Junius Brutus, som senere var med på å drepe Julius Cæsar, hevdet å nedstamme fra Lucius Junius Brutus.