Ludwig Boltzmann

Ludwig Eduard Boltzmann (født 20. februar 1844 i Wien i Østerrike, død 5. september 1906 i Duino ved Trieste) var en østerriksk fysiker.

Ludwig Boltzmann
Født		Ludwig Eduard Boltzmann 20. feb. 1844[1][2][3][4] Wien[5][6][7]
Død		5. sep. 1906[2][3][8][9] (62 år) Duino[6]
Beskjeftigelse		Fysiker, kjemiker, universitetslærer, matematiker, filosof, teoretisk fysiker
Akademisk grad		Ph.d. (1866; deles ut av: Universitetet i Wien)[10]
Utdannet ved		Universitetet i Wien
Doktorgrads- veileder		Josef Stefan[11]
Ektefelle		Henriette Boltzmann
Barn		Henriette Boltzmann Ida Boltzmann
Nasjonalitet		Østerrike-Ungarn
Gravlagt		Wiener Zentralfriedhof
Medlem av		17 oppføringer Royal Society (1899–; utenlandsk medlem av Royal Society) Det saksiske vitenskapsakademiet (1900–1902; ordinær medlem) Kungliga Vetenskapsakademien Bayerische Akademie der Wissenschaften Vitenskapsakademiet i St. Petersburg (1899–; korresponderende medlem) Det franske vitenskapsakademiet Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det østerrikske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen (1897–; utanlandsk medlem) Det saksiske vitenskapsakademiet (1902–; utanlandsk medlem) Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL National Academy of Sciences (1904–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1896–)[6] Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1899) Æresdoktor ved Universitetet i Oslo Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Utenlandsk medlem av Royal Society (1899)[12]
Arbeidssted		Universitetet i Wien Universitetet i Leipzig Karl-Franzens-Universität Graz Ludwig-Maximilians-Universität München (1890–1894)
Fagfelt		Teoretisk fysikk
Doktorgrads- studenter		Paul Ehrenfest (1904)[13] Lise Meitner (1906)[14] Gustav Herglotz (1900)[10] Philipp Frank[10] Hermann von Lewinski[15]
Kjent for		6 oppføringer Boltzmanns konstant Stefan-Boltzmanns lov Stefan-Boltzmanns konstant Boltzmann-ligningen boltzmannfordeling boltzmannformelen
Signatur
Ludwig Boltzmann på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Ludwig Boltzmanns far, Ludwig Georg Boltzmann, arbeidet i skattevesenet. Farfaren, som hadde flyttet til Wien fra Berlin, var klokkemaker. Ludwigs mor, Katharina Pauernfeind, kom opprinnelig fra Salzburg.

Han fikk sin første skolegang med privatlærere i hjemmet. Da han var femten år gammel, døde faren.

Ludwig Boltzmann studerte ved gymnaset i Linz og deretter (1863–1866) ved universitetet i Wien. Boltzmann fulgte der den berømte fysikeren Josef Stefans undervisning og var hans assistent.

Fysiker

I 1869 fikk Ludwig Boltzmann et professorat i matematisk fysikk ved Karl-Franzens-Universität Graz; han bekledde dette professoratet fra 1869 til 1873, og var deretter professor i fysikk fra 1876 til 1890.

Bolzmann var en av grunnleggerne av kinetisk gassteori, som består i anvendelsen av statistiske lovmessigheter på molekylære prosesser. Boltzmann utledet uavhengig av James Clark Maxwell fordelingsfunksjonen for energi og hastighet til gassmolekyler, og begrunnet den empiriske lov – kalt Stefan-Boltzmanns lov – for den samlede utstråling fra det sorte legemet, som hans lærer Josef Stefan hadde funnet.

Beregningsmetoden Boltzmann-fordeling er også oppkalt etter ham; det er en statistisk sannsynlighetsfordeling for å beskrive energien til identiske partikler i et system som er i termisk likevekt.

Boltzmann har også en fysisk konstant oppkalt etter seg, Boltzmanns konstant, k_B , som er målt til:

k_B = 1.380 6505(24) × 10⁻²³ J/K

Den inngår primært i formelen som han fant for beregning av entropien i et system.

Han ble utnevnt til æresdoktor ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå: Universitetet i Oslo) i forbindelse med feiringen av 100-årsdagen for Niels Henrik Abels fødsel i 1902.

I alderdommen led han mye av sykdom. Han gjorde slutt på lidelsene ved å ta sitt eget liv i 1906.