M1 Garand
halvautomatisk gevær From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
M1 Garand eller Garand selvladegevær (SLG) er en amerikansk, halvautomatisk rifle konstruert av John Cantius Garand.[1] Det formelle navnet i det amerikanske forsvaret er United States Rifle, .30 Caliber, M1. M1 Garand erstattet Springfield-riflen i 1936 og forble i tjeneste i den amerikanske hæren inntil den ble erstattet av M-14 i 1958.[2]
Den ble brukt som tjenesterifle (hovedvåpen for infanteriet, og i andre våpengrener) i både andre verdenskrig[3] og Koreakrigen,[4][5] samt i begrenset bruk under Vietnamkrigen.[6] Den var også i bruk i den norske Hæren i perioden fra 1952 til ca. 1970, og i Heimevernet noe lenger, hvor den erstattet Mauseren.[7]
Den er fremdeles i bruk i enkelte drill- og seremonitropper, blant annet i Gardens drilltropp.[8] I Hærens avdelinger startet utfasingen av våpenet fra leveringen av enhetsriflen AG-3 fra Kongsberg våpenfabrikk startet i februar 1967.[9][10]
Remove ads
Virkemåte
M1 Garand-riflen er et halvautomatisk, gassdrevet våpen på .30-kaliber, med et magasin som holder åtte skudd.[11] Den er 1107 mm lang og veier rundt 4,3 kg.[12] Riflen er kjent for sin raske skuddtakt, enkle vedlikehold og presise jernsikter, justerbare for avstand og vind.[13][14][15] Skuddmekanismen muliggjør rask skyting uten omlading. Et karakteristisk «ping» høres når magasinet er tomt,[16] og det ble spekulert i at fiender kunne utnytte denne lyden, selv om dette er omstridt.[17][18][19]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads