Magnetohydrodynamikk

Magnetohydrodynamikk (MHD) er studiet av dynamikken til elektrisk ledende væsker. Eksempler av slike væsker er plasma, flytende metaller og salter løst i vann. Innen fysikk og ingeniørvitenskap er magnetohydrodynamikk en modell av elektrisk ledende væsker som behandler alle interpenetrerende kjemiske specier sammen som et enkelt kontinuerlig medium. Det er først og fremst opptatt av lavfrekvent, storskala, magnetisk oppførsel i plasmaer og flytende metaller og har anvendelser på flere felt, herunder romfysikk, geofysikk, astrofysikk og ingeniørvitenskap.^[1]

Plasmaet som utgjør solen kan modelleres som et MHD-system.

Ordet magnetohydrodynamikk er utledet fra magneto-^[2] som betyr magnetfelt, hydro- betyr væske^[3] og dynamikk betyr bevegelse (ending).^[4] Hannes Alfvén fikk Nobelprisen i fysikk i 1970 for å innledet dette feltet.^[5]