Malayakrisa

Malayakrisa (malayisk: Darurat Tanah Melayu; engelsk: Malayan Emergency) var en geriljakrig utkjempet mellom styrker fra Det britiske samveldet, inkludert styrker fra Malayaføderasjonen og diverse britiske afrikanske kolonier, og De malayiske folks frigjøringshær (kinesisk: 马来亚民族解放军; malayisk: Tentera Pembebasan Rakyat Malaya), som hadde sin opprinnelse i de malayiske folks anti-japanske hær (Tentera Anti-Jepun Penduduk Tanah Melayu), en motstandsbevegelse under den japanske okkupasjonen av Malaya under andre verdenskrig, og som var den væpnede grensen til Det malayiske kommunistparti (Parti Komunis Malaya, PKM), på Malayahalvøya fra 1948 til 1960. De kommunistiske geriljastyrkene var ledet og delvis dominert av etnisk kinesiske kommunister, men inkluderte også malayiske og indiske malaysiere.

Darurat Tanah Melayu
Konflikt: Den kalde krigen
Malayiske politioffiserer forhører en sivil, 23. april 1949. Karet under viser Malaysia.
Dato Juni 1948–12. juli 1960 Sted Malaya, Malaysia Resultat Seier til Det britiske samveldet. Chin Peng tvunget i eksil. Malaya uavhengig fra Storbritannia i 1957; Malaysia opprettet i 1963.
Stridende parter
Storbritannia Malayaføderasjonen Sør-Rhodesia Føderasjonen av Rhodesia og Nyasaland Britisk Øst-Afrika Fiji Gurkhaer Australia Ny-Zealand	Det malayiske kommunistparti De malayiske folks anti-japanske hær De malayiske folks frigjøringshær
Kommandanter og ledere
Harold Briggs Roy Urquhart Henry Gurney † Gerald Templer Henry Wells	Chin Peng
Styrker
~250.000 malayiske hjemmetropper ~40.000 regulære samveldesoldater ~37.000 spesialiserte politimenn ~24.000 føderalpolitimenn	8-13.000 geriljasoldater Opp til 150.000 (sannsynligvis 30-40.000) sivile støttespillere (min yuen)
Tap
1346 malayiske soldater og politimenn, 519 britiske soldater og 2478 sivile døde 2406 malayiske og britiske soldater og politimenn sårede 810 sivile savnede	6710 døde 1289 sårede 1287 fanger 2702 overga seg

Malayakrisa var den koloniale regjeringens offisielle begrep for konflikten, mens frigjøringshæren kalte den den anti-britiske nasjonale frigjøringskrig. Gummiplantasjene og tinngruveindustrien hadde presset regjeringen til å bruke begrepet "krise," siden deres tap ikke ville dekkes av Lloyd's insurers hvis konflikten hadde blitt kalt en krig.

Til tross for kommunistenes nederlag i 1960 fornyet kommunistlederen Chin Peng (Ong Boon Hua/Wang Yonghua) lavintensitetsopprøret i 1967, og det varte da helt til 1989, og ble kjent som kommunistopprørskrigen. Selv da de britiske og australske styrkene hadde trukket seg helt ut fra Malaysia flere år tidligere, ble likevel opprøret slått ned.

Konflikten har blitt sammenlignet med Vietnamkrigen, hvor historikere har undret seg over hvordan en liten britisk styrke på 35.000 kunne lykkes der en mye større amerikansk hær mislykkes. Svaret har flere sider, men en viktig side var at de vietnamesiske kommunistene mottok stor støtte fra både USSR og Folkerepublikken Kina, samt at de baserte seg på et mye bredere lag av befolkningen, mens de kinesiskmalayiske kommunistene var isolert fra størsteparten av befolkningen, og de muslimske malayene støttet heller britene, som lovet dem en uavhengig, malaystyrt stat, og ikke en kinesiskdominert stat som kunne ha blitt resultatet hvis kommunistene hadde seiert.

I 1957 fikk Malayaføderasjonen sin uavhengighet fra det britiske kolonistyret, og i etterkant av krisen ble den britiskstøttede føderasjonen Malaysia opprettet, bestående av Malaya, Sabah, Sarawak og Singapore (til 1965).

En australsk Avro Lincoln-bomber angriper kommunistiske mål i den malayiske jungel.

Det malaysiske nasjonalmonumentet (Tugu Negara), som hedrer de som døde under Malaysias frihetskamp, som inkluderte Malayakrisa.

Eksterne lenker

• (en) Malayan Emergency – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Malayan Emergency – galleri av bilder, video eller lyd på Commons