Samveldet av nasjoner
mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Samveldet av nasjoner (Commonwealth of Nations) er en mellomstatlig organisasjon av 54 suverene stater, hovedsakelig Storbritannia og tidligere britiske kolonier. Samveldet var tidligere kjent som Det britiske samveldet og har sitt opphav fra Det britiske imperiet.
15 av de 54 medlemsstatene i Samveldet har den britiske monarken som statssjef. Disse landene kalles samvelderiker (Commonwealth realms). Flertallet av medlemsstatene er republikker,[1] mens noen andre har egne monarker. Kong Charles III er symbolsk overhode for Samveldet.
Remove ads
Historie
Samveldet er en fortsettelse av det britiske imperiet og har sitt utspring i imperiekonferansene, Imperial Conferences, som ble holdt på 1910- og 1920-årene. De britiske koloniene som allerede hadde selvstyre ble under disse konferansene tilkjent selvstendighet, noe som senere ble formelt bekreftet i Westminsterstatutten i 1931. Innenfor imperiet skulle alle stater være frie og likeverdige, men holdes sammen av en felles troskap til den britiske kronen.
Etter avkoloniseringen valgte de fleste tidligere britiske koloniene å bli medlemmer i Samveldet. Unntakene er Burma (selvstendig i 1948) og Sør-Jemen (1967) og noen andre stater som likevel ikke ble medlemmer. Irland var opprinnelig medlem, men forlot Samveldet ved innføringen av republikk i 1949.
I 1950 ble det akseptert at en medlemsstat i Samveldet kunne være republikk. India kunne dermed bli medlem i Samveldet til tross for at de året før hadde vedtatt en grunnlov som definerte landet som republikk. Denne endringen i Samveldets politikk ble kjent som London-deklarasjonen. Den medførte at det samtidig ble opprettet en stilling som Samveldets overhode.[2] Denne symbolske posisjonen ble besatt av kong Georg VI og ble overtatt av dronning Elizabeth II. Posisjonen er imidlertid ikke arvelig, det er opp til samveldelandene statssjefer å velge nytt overhode når det er behov for det.[3]
Medlemskapet er åpent for alle stater som deler Samveldets grunnleggende verdier og som har eller har hatt et konstitusjonelt bånd til Storbritannia eller et annet medlem i Samveldet, men unntak kan gjøres.[4] Mosambik ble i 1995 det første medlemslandet som ikke hadde vært en koloni under Storbritannia eller noe annet land i Samveldet. Det andre medlemslandet som ikke tidligere har tilhørt Storbritannia eller et annet land i Samveldet var Rwanda, som ble medlem i 2009.[5]
Fiji, Nigeria og Pakistan har fått sine medlemskap suspenderte på grunn av militærkupp mot demokratiske regjeringer. Etter å ha vært utestengt siden 2006, fikk Fiji i september 2014 igjen fullverdig medlemskap.[6] Sør-Afrikas medlemskap var suspendert på grunn av apartheid. Zimbabwe ble i 2002 suspendert på grunn av det som ble betraktet som manipulerte valg samt rapporterte trakasseringer av hvite bønder.[7] Landet oppga i 2003 selv medlemskapet i protest.[8] Gambia oppga selv medlemskapet i 2013,[9] men ble medlem igjen i 2018.[10]
Remove ads
Medlemsstater
54 stater er medlemmer av Samveldet, hvorav 15 stater deler Charles III av Storbritannia som statsoverhode og er i personalunion:
1: Fiji forlot Samveldet i 1987, ble med igjen i 1997, suspendert fra 8. desember 2006, gjenopptatt i september 2014.
2: Gambia forlot organisasjonen i 2013 og ble med igjen i 2018.
3: Nigeria ble suspendert i 1995, men ble med igjen i 1999
4: Pakistan forlot Samveldet i 1972, men ble med igjen i 1989; var utestengt 1999-2004 og 2007-2008
5: Sør-Afrika forlot Samveldet i 1961, men ble med igjen i 1994
Tidligere medlemmer
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads