Mandagsdemonstrasjonene

Mandagsdemonstrasjonene (tysk: Montagsdemonstrationen) var en serie fredelige protester i 1989, rettet mot den østtyske regjeringen. Demonstrasjonene foregikk hver mandag fra 4. september 1989 til murens fall.^[1] Den 29 september 1989 samlet det seg 6 000 mennesker i og utenfor Nikolaikirche i Leipzig. Kort tid før dette hadde Bärbel Bohley og Jens Reich dannet Neues Forum.^[2]

Nikolaikirche i Leipzig
I forgrunnen minnesmerket for den fredelige revolusjon i 1989

De største demonstrasjoner ble avholdt i Leipzig, men lignende protester forekom også i andre byer i DDR, for eksempel i Dresden, Halle, Karl-Marx-Stadt, Magdeburg, Plauen, Arnstadt, Rostock, Potsdam og Schwerin.^[3]

Bakgrunn og forløp

Fredsbønnene i Nikolaikirche i Leipzig som ble ledet av blant andre presten Christian Führer, startet i 1982.^[4] Den lutherske kirke støttet indirekte folkets motstand mot regimet. Mange utilfredse DDR-borgere samlet seg i kirken, og begynte etter gudstjenesten med den første mandagsdemonstrasjonen. De krevde blant annet frihet til å reise til andre land, og til selv få lov til å velge en demokratisk regjering. Informasjonen ble spredt blant annet via vesttysk TV og venner. Dette påvirket utviklingen av demonstrasjonene. Folk i andre østtyske byer ble inspirert til selv å demonstrere mot regimet.

Mandagsdemonstrasjon i Leipzig den 23. oktober 1989

I september 1989 hadde Vest-Tysklands ambassade i Praha mottatt tusener av flyktende DDR-borgere. Et viktig vendepunkt i utviklingen kom etter at Vest-Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher forhandlet seg frem til en avtale som tillot dem å reise til Vest-Tyskland. Flyktningetoget skulle først passere det østtyske område. Da de den 4. oktober passerte Dresdens hovedbanegård var det østtyske politi tvunget til å forhindre at folk hoppet på toget. Til slutt brukte politiet vannkanoner for å spre demonstrantene og anholdt et stort antall personer. Nyheten om dette ble hurtig spredt, og bidro til økte protester.

Mandag den 9. oktober 1989 hadde mer enn 70 000 personer samlet seg i Leipzig for å demonstrere fredelig mot regimet. Det mest kjente politiske slagordet demonstrantene framførte var: Wir sind das Volk! (Vi er folket!) for å minne landets ledere om at en demokratisk republikk skal styres av folket, ikke av et udemokratisk parti som påstår at de representerer folket.