Mao Dun

Mao Dun (kinesisk: 茅盾, pinyin: Máo Dùn, Wade-Giles: Mao Tun; født 4. juli 1896 i Tongxiang i provinsen Zhejiang i Kina, død 27. mars 1981) var en kinesisk forfatter. Hans egentlige navn var Shen Dehong (沈德鸿) og hans stilnavn var Shen Yanbing (沈雁冰). Forfatternavnet Mao Dun uttales nøyaktig som det kinesiske ordet for konflikt (矛盾, pinyin: máodùn).

Mao Dun
Født		4. juli 1896[1][2][3][4] Tongxiang
Død		27. mars 1981[1][2][3][5] (84 år) Beijing
Beskjeftigelse		Oversetter, litteraturkritiker, journalist, skribent, politiker, kritiker, litteraturhistoriker, prosaforfatter, kommentator, litteraturviter
Embete		Kinas kulturdepartement (1949–1965) member of the National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference (5th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference, 4th National Committee of the Chinese People's Political Consultative Conference)
Utdannet ved		Pekinguniversitetet
Partner(e)		Qin Dejun[6]
Far		Shen Yongxi
Søsken		Shen Zemin
Parti		Kinas kommunistparti
Nasjonalitet		Kina
Medlem av		Academic Division of Philosophy and Social Sciences of the Chinese Academy of Sciences (1955–)
Mao Dun på Commons

Mao Dun

Mao Dun, bronsebyste

Bakgrunn og virke

Hans familie hadde vært godseiere og embedsmenn, men hadde mistet sin makt og rikdom. Familien hadde ikke råd til å la ham studere ved universitet, så han arbeidet ved Handelsforlaget i Shanghai, til å begynne med som korrekturleser. Mao Dun leste mye europeisk litteratur, og Zola og Tolstoj påvirket ham mest.

I 1921 var Mao Dun med på å grunnlegge Selskapet for litterære studier, og han ble redaktør for månedstidsskriftet Novellen. Forfattere som Lu Xun, Lao She, Shen Congwen, Ba Jin og Ding Ling lot sine verk publisere i tidsskriftet. I 1921 ble Mao Dun også medlem av kommunistpartiet og fra 1923 egnet han seg til politisk arbeid.

Han har skrevet en lang rekke noveller og romaner, vært redaktør for kinesiske tidsskrifter, kulturminister og ordfører i forfatterforbundet i Kina. Mao Dun debuterte 1927 under sitt nye navn/pseudonym. Hans tre første romaner, Shi, Dongyao og Zhuiqui skildrer personer som dras mot revolusjonen, men blir skuffet på grunn av korrupsjonen og det rådende kaoset. Neste roman, Hong utkom i 1929 handler om en ung kvinnes frigjøring. I romanen forekommer en oppsetning av Ibsens «Et dukkehjem» og romanen er klart inspirert av dette dramaet.

I 1930 ble han medlem av Venstrefløyforfatternes forbund i Shanghai.

Fra 1953 til sin død i 1981 var han formann for Den kinesiske forfatterforening.

Verker i utvalg

Fortellinger:

• Huan Mie (Disillusion) 1928 – Desillusjon
• San Ren Xing (Three People Walking) 1931
• Lin Jia Pu (The Shop of the Lin Family) – Familien Lin butikk
• Chun Chiji (Spring Silkworms) 1956 – Silkeormer om våren
• Qiu Shou (Autumn Harvest) – Høstens grøde

Romaner:

• Hong (Rainbow) 1930 – Regnbue
• Ji Ye (Midnight) 1933 – Midnatt [i Shanghai]
• Xian Gei Shiren Jie (Giving to the Poet Festival) 1946

Antologier:

• Mao Dun Jinzuo (The recent work of Mao Dun) 1980
• Mao Dun Lun Chuang Zuo (Mao Dun’s Comment on Creativity) 1980

Essays:

• Sulian Jianwenlu (Travelling Diary of USSR) 1948 – Reisedagbok fra Sovjetunionen
• Jitan Sulian (Talks on USSR) 1949 – Taler om Sovjetunionen

Drama:

• Qing Ming Qian Hou (Front and rear pure Brightness) 1945 – Før og etter Qingmingfesten