Marskalk

Marskalk (fra middelnedertysk marschalk, tysk Marschall, av gammelhøytysk marahscalc, «heste-, stalltjener»),^[1] også som marsk, betyr i militær sammenheng tittelen for en «feltherre» og betegner general av øverste grad som leder en hær under krig (og i noen tilfeller flyvåpen), jf. feltmarskalk, generalfeltmarskalk.^[1]

Den svenske feltmarskalken Carl Gustaf Rehnskiöld

Ved et hoff er det tittelen til den øverste embetsmannen, «hoffmarskalken».^[1]

Begrepet oppsto i tidlig middelalder i Europa og betydde opprinnelig den som var ansvarlig for hestene. Senere ble det offisersgrad og deretter betegnelse for ulike andre embeter. Da marskalker ble medlemmer av middelalderens domstoler, økte omdømmet. I Danmark hadde marsk Stig Andersen Hvide (død 1293)^[2] den høyeste posisjonen etter kongen.^[3]

Tjenestebiler for marskalken (city marshal) i Las Vegas.

I Sverige anvendes «marskalk» på ulikt vis, med «riksmarskalk» (i høymiddelalderen i Sverige het det også «riksmarsk»), mens «lantmarskalk» var tittelen på adelens talsmann i den svenske ståndsriksdagens tid.^[4][5] Marskalk av Frankrike (Maréchal de France) er den mest prestisjefylte militære tittelen i Frankrike.

Ordet ble tidligere også brukt om de to æresvaktene som deltok i bisettelser som kistens voktere, utstyrt med marskalk-staver med sørgeflor. Skikken holdt seg enkelte steder i Norge til utpå 1900-tallet.^[6]

Rettsmyndighet

Marskalk (engelsk: marshal) er også en tittel på rettshåndhever (politi) i enkelte byer i USA og andre steder, også som en del av tittel i sammensetninger som Provost-Marshal og annet. Marskalken blir utnevnt av byens ledelse (bystyre eller magistrat).