Max Amann
tysk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Må ikke forveksles med Max Amann (vannpolo).
Max Amann (født 24. november 1891 i München, død 30. mars 1957) var en tysk nasjonalsosialistisk politiker, SS-general og journalist.
Han ble etter krigen dømt til 10 års arbeidsleir.
Remove ads
Biografi
Første verdenskrig
Under første verdenskrig tjenestegjorde Amann i 16.reserveinfanteriregimentet (RIR 16) som innikk i 6. bayerske reservedivisjon. Regimentet var kjent under navnet «Regiment List» etter Julius List (1864–1914), som var dets første sjef. I dette regimentet kjempet visekorporal Adolf Hitler, og Amann var som feldwebel tidvis hans overordnede.[10][11] Hitler tjenestegjorde i hovedsak som ordonnans.[12]
Amann foreslo Hitlers forfremmelse til underoffiser.
NSDAP
Etter krigen vendte Amann hjem til München. Han var med i Thuleselskapet, og ble 1921 med i NSDAP (nazistpartiet); han hadde partibok nummer 3.[11] Hitler utpekte Amann til partiets første kasserer (1. Geschäftsführer der NSDAP) og pressesjef. I november 1923 forøvet Hitler det såkalte ølkjellerkuppet. Kuppet var mislykket, og Hitler og flere andre tilhengere ble internert på festningen i Landsberg am Lech.
Amann avtjente seks måneder i fengsel. Etter løslatelsen gav Hitler i 1925 Amann i oppdrag å bygge opp partiets bokforlag, Eher-Verlag.[11] Amann var ansvarlig for avisene Das Schwarze Korps og Völkischer Beobachter. Amann foreslo tittelen Mein Kampf på den boken som Hitler først hadde tenkt å kalle «Fire og et halvt års kamp mot løgner, dumhet og feighet» og ordnet med publiseringen av den.
Amann mistet sin venstre arm i samband med en jaktulykke i september 1931.[13]
Da nazistene i januar 1933 kom til makten i Tyskland fikk Amann, ved siden av Joseph Goebbels og Otto Dietrich, en vesentlig rolle i ensrettingen (Gleichschaltung) av den tyske presse. Amann ble ordførende i Rikets pressekammer (Reichspressekammer) og Rikets organisasjon for avisutgivere, og han kontrollerte dermed pressesensuren. Han sørget for at nazistene fikk kontroll over avisene i landet og fikk lagt ned aviser som ikke fullt ut støttet Hitler-regimet. I 1933 fikk NSDAP kontroll over 120 aviser og ukeblader, i 1939 kontrollerte partiet 2000 direkte.[14]
Den 30. juni 1934 var Amann til stede under mordaksjonen mot den homoseksuelle SA-Gruppenführer Edmund Heines.[15] I 1941 ble Max Amman forfremmet til Obergruppenführer i SS.
I 1943 inkorporerte han Alfred Hugenbergs aviskonsern i nazistpartiets eiendomsmasse.
Amann var den største avis-baronen i det tredje rike og profitterte økonomisk på nazismen. Amanns formue økte fra 108 000 i 1934 til 3 800 000 mark i 1944.
Etterkrigsoppgjøret
Amann ble funnet skyldig i å ha vært en «hovedskyldig» (Hauptschuldiger) under rettsoppgjøret etter krigen. Han ble dømt til ti år i arbeidsleir i 1948, men han ble løslatt i 1953. Han ble fradømt eiendeler og pensjonsrettigheter og døde i fattigdom i München i 1957.
Remove ads
Litteratur
- Wilhelm Baur, Rolf Rienhardt, Wilhelm Weiss: Max Amann - Ein Leben für Führer und Volk 1891-1941, Betriebsgemeinschaft Deutscher Verlag, Berlin, 1941
- Oron J. Hale: The Captive Press in the Third Reich, Princeton, 1964
- Robert S. Wistrich: Who's Who in Nazi Germany, Bonanza Books, 1982
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads