McCoy Tyner

Alfred McCoy Tyner (født 11. desember 1938 i Philadelphia, død 6. mars 2020 i New Jersey) var en amerikansk jazzpianist kjent for sitt arbeide med John Coltrane Quartet.^[8] Han regnes som en av de mest innflytelsesrike jazzpianister på sin tid.^[9]

McCoy Tyner
McCoy Tyner i 1973.
Født		11. des. 1938[1][2][3][4] Philadelphia[5]
Død		6. mars 2020[4][6] (81 år) Bergenfield[6]
Beskjeftigelse		Pianist, Bandleder, komponist, dirigent, jazzmusiker, plateartist, musiker
Søsken		Jarvis Tyner
Nasjonalitet		USA
Medlem av		John Coltrane Quartet John Coltrane Quintet
Utmerkelser		NEA Jazz Masters[7]
McCoy Tyner på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Alfred McCoy Tyner var det eldste av tre barn. Han ble oppmuntret av sin mor til å lære seg å spille piano og tok pianotimer fra han var 13 år.^[9] Innen to år var musikken blitt det sentrale i hans liv.

Karriere

Første gang Tyner fikk større oppmerksomhet var som pianist i Benny Golsons og Art Farmers Jazztet (1959). Etter yiden med Jazztet ble Tyner medlem i John Coltranes gruppe i 1960.^[10] Coltrane hadde da kjent Tyner en tid og spilt en av hans komposisjoner, "The Believer", alt i 1958. The Coltrane Quartet, som bestod av Coltrane på tenorsaksofon, Tyner, Jimmy Garrison på bass og Elvin Jones på trummwr, turnerte nesten uten opphold fra 1961 til 1965 og spilte inn flere album som fikk status som klassikere, deriblant Live at the Village Vanguard, Ballads, Crescent, A Love Supreme, og The John Coltrane Quartet Plays …, på platemerket Impulse!.

Tyner har også innspilt flere viktige album på egen hånd. Mens han var i Coltranes gruppe spilie han inn en rekke relativt konservative album (mest i pianotrioformat) for Impulse. Etter at han forlot Coltranes gruppe gjorde han flere post-bop-album som urkom ut på platemerket Blue Note i perioden 1967 til 1970: The Real McCoy (1967) Tender Moments (1967), Expansions (1968) og Extensions (1970). Kort deretter flyttet han til merket Milestone og spiltee inn flere innflytelserike splater, som Sahara (1972) og Enlightenment (1973). Hans musikk for Blue Note og Milestone tok ofte utgangspunkt i Coltranekvartettens musikk, men beveget seg i forskjellige retninger ved å blany annet innta elementer fra afrikansk og østasiatisk musikk. Disse album gis ofte som eksempler på vital, innovativ jazz fra 1970-årene som var verken jazz fusion eller frijazz. Platen Trident fra 1975 er spesiell ved at Tyner der spiller cembalo, et sjeldent instrument i jazz, og celesta, foruten hovedinstrumentet piano.

Tyner angis ofte som en stor innflytelse på yngre jazzmusikere. Han fortsatte å spille inn musikk og turnere, og spilte på 1980- og 1990-årene med en trio som inkluderte Avery Sharpe på bass og Aaron Scott på trommer.^[8] Tyner spilte da for platemerket Telarc og med forskjellige trioformasjoner.

Konserter

«McCoy Tyner belonged to this elite class of piano innovators. Before him, no jazz pianist had conjured such sonic force, ferocious rhythmic drive and quasi-orchestral eruptions. If you weren’t looking at the keyboard when Tyner was at work, you would have sworn that two pairs of hands were giving it everything they had.»

Chicago Tribune (minneord)^[11]

Norgesbesøk

• 1973 McCoy Tyner Quartet på Kongsberg Jazzfestival
• 1985 McCoy Tyner Trio på Kongsberg Jazzfestival
• 2002 McCoy Tyner & Bobby Hutcherson på Kongsberg Jazzfestival
• 2010 McCoy Tyner Trio med Joe Lovano på Kongsberg Jazzfestival