Meksikansk peso

Meksikansk peso (ISO 4217 MXN og symbolet $) er den offisielle myntenheten i Mexico.

Meksikansk peso
1 peso
Land		Mexico
Valutakode		MXN
Kurs		0.4603 NOK = 1 MXN (Feb-14)[1]

Historie

Siden 11. mai 1535 har myntene i Mexico blitt utstedt av Casa de Moneda de México, Det meksikanske myntverket, og fra 15. mars 1861 har pengene blitt oppdelt i desimalsystemet. Fra 1969 av blir pengesedlene blitt utgitt av La Fábrica de Billetes del Banco de México, landets sentralbank.

1. januar 1993 ble el nuevo peso, den nye pesoen, innført. Her ble tre nuller strøket, slik at 1000 gamle pesos ble til én ny. Formålet var å forenkle betalingstransaksjoner i Mexico og gjør elektronisk databehandling av store summer enklere.

De første tre årene skilte man mellom peso nuevo og peso, men fra 1996 av har myntenheten blitt kalt bare peso.

Sedler

Sedler av typen AA

Det var to seddelserier av typen AA i sirkulasjon. Den første serien ble produsert av American Bank Note Company med valørene 1, 2, 5, 10, 20, 50, 100, 500, 1000 og 10000 pesos (MXP). Tidligere hadde Banco de México startet å produsere sine egne sedler med forskjellige motiver. Disse kun i valørene 5, 10, 20, 50, 100, 500 og 1000 pesos (MXP). Alle disse sedlene ble ugyldig som betalingsmiddel den 1. januar 1996.

Sedler av typen A

Sedler utstedt av Banco de México i valørene 2000, 5000, 10000, 20000, 50000 og 100000 pesos (MXP). Alle disse sedlene ble ugyldig som betalingsmiddel den 1. januar 1996.

Sedler av typen B

De første sedlene av den nye pengeenheten i valørene 10, 20, 50 y 100 nuevos pesos (MXN) (ny pesos). Disse sedlene var lik i verdi som sedlene følgende sedler av type A (10000, 20000, 50000 og 100000 MXP).

Sedler av typen C

Disse sedlene ble utstedt i valørene 10, 20, 50, 100, 200 og 500 nuevos pesos (MXN). Sedlene fikk samme design og kom ut i 2 forskjellige størrelser. 10, 20 og 50 nuevo peso sedlene hadde størrelsen 129 x 66 mm, mens 100, 200 og 500 nuevo peso sedlene hadde størrelsen 155 x 66 mm.

Sedler av typen D

Disse sedlene var lik i både design, valør og størrelse som sedlene av typen C, men man kuttet ut nuevo i valøren og de var dermed kun påført pesos. Denne seddelrekken var den siste som hadde valøren 10 pesos (MXN).

Sedler av typen D1

Banco de México begynte nå å trykke sedler i polymer for å utvide dens levealder samt å hindre pengeforfalskning. Den første seddelen av denne typen var 20 pesos (MXN), hvor det ble brukt samme design som seddelen i type D. Resten av denne seddelrekken ble trykket i papir.

Sedler av typen D1

Valør	Motiv	Farge	Dimensjoner	Frontbilde	Baksidebilde
$10 (frem til Type D)	Emiliano Zapata	Blå	129 x 66 mm
$20	Benito Juárez	Blå	129 x 66 mm
$50	José María Morelos	Rosa	129 x 66 mm
$100	Nezahualcoyotl	Oransje	155 x 66 mm
$200	Sor Juana Inés de la Cruz	Grønn	155 x 66 mm
$500	Ignacio Zaragoza	Brun	155 x 66 mm
$1000	Miguel Hidalgo	Mørklilla	155 x 66 mm

Sedler av typen F

I 2006 ble sedlenes design endret. Endringen trådte først i kraft for 50$-seddelen, og deretter for 20$ seddelen (august 2007), 200$, 1,000$ (2008) og 500$ (2009)^[2]

For å kunne skille mellom sedlene, er de utgitt i forskjellige størrelser som varierer 7 mm mellom valørene. Sedlene med valørene $20 y $50 er av polymer, mens $100, $200, $500, og $1000 er av papir.

Sedler av typen F

Valør	Motiv	Farge	Dimensjoner	Frontbilde	Baksidebilde
$20	Benito Juárez og pyramidene i Monte Albán	Blå	120 x 66 mm
$50	José María Morelos og Acueducto de Morelia	Rosa	127 x 66 mm
$100	Nezahualcóyotl og Tenochtitlán	Rød	134 x 66 mm
$200	Sor Juana Inés de la Cruz og Hacienda de Panoayan	Grønn	141 x 66 mm
$500	Diego Rivera og Frida Kahlo	Brun	148 x 66 mm
$1,000	Miguel Hidalgo og Universitetet i Guanajuato	Mørklilla	155 x 66 mm

Meksikanske sedler i sirkulasjon

April 2008, var både type B, C, D, D1 og F gyldige. Typene B, C og D blir tatt ut av sirkulasjon.

Historien til Mexicos mynter

Mynter som var i sirkulasjon: Ved de siste tidligere pesos-seriene frem til 1992 utga man lett gjenkjennelige mynter mellom en centavo og 5 tusen pesos. Ved ulike perioder ble både myntenes legering, størrelse og verdi endret. Spesielt ved inflasjonen på 70- og 80-tallet.

Mynter i sirkulasjon:

Valør ($)	Dato for sirkulasjonstart	Metall		Form	Diameter	Fremsidens trykk	Baksidens trykk
		Anillo	Centro
5 centavos	Mellom 1993 og 2004	Stål		Rund	15.5 mm	Nasjonalt våpenskjold	Quincunxeringen fra Piedra del Sol (den aztekiske solstenen) på en femkant.
10 centavos	Januar 1993	Stål		Rund	17 mm	Nasjonalt våpenskjold	Ofringsringen fra Piedra del Sol (den aztekiske solstenen) på en sekskant.
20 centavos	Januar 1993	Messing		Tolvkantet	19.5 mm	Nasjonalt våpenskjold	Ringen fra Ácatl, trettende dag i den aztekiske kalenderen.
50 centavos	Januar 1993	Messing		Lobulada	22 mm	Nasjonalt våpenskjold	Godkjennelsesringen fra den den aztekiske solstenen (Piedra del Sol).
1 peso	Januar 1993	Stål	Messing	Rund	21 mm	Nasjonalt våpenskjold	Ringen fra gløden av den aztekiske kalenderen (Piedra del Sol).
2 pesos	Januar 1993	Stål	Messing	Rund	23 mm	Nasjonalt våpenskjold	Anillo de los días de la Piedra del Sol
5 pesos	Januar 1993	Stål	Messing	Circular	25.5 mm	Nasjonalt våpenskjold	Slangenes ring fra Piedra del Sol (den aztekiske solstenen)
10 pesos	fra 1993 til 1995	Messing	Sølv 1/6 Oz	Rund	28 mm	Nasjonalt våpenskjold	Ringen av Piedra del Sol (den aztekiske solstenen)
	1997		Nysølv
	2000 til 2001						År 2000 Tonatiuh
20 pesos	1993 til 1995	Messing	Sølv 1/4 Oz	Rund	32 mm	Nasjonalt våpenskjold	Miguel Hidalgo y Costilla
	2000 til 2001		CuNi				År 2000 Xiuhtecuhtli
							Octavio Paz
50 pesos	1993 til 1995	Messing	Sølv 1/2 Oz	Rund	38.5 mm	Nasjonalt våpenskjold	Niños Héroes
100 pesos	2003	Messing	Sølv 1/2 Oz	Rund	39 mm	Nasjonalt våpenskjold	Motiv dedikert Mexicos delstater
	2005						LXXX (80º) jubileum for Banco de México
							CD (400º) jubileum for førsteutgaven av El ingenioso hidalgo Don Quijote de la Mancha
							CDLXX (470º) jubileum for Det meksikanske mynthuset («Casa de Moneda de México»)
							C (100º) jubileum for mynterformen fra 1905
	2006						(Tohundreåringen) (CC o 200º jubileum) for fødselen til Benito Juárez