Meny (servering)

Meny var i utgangspunktet benyttet under selskapeligheter å er da en liste over hva som blir servert og rekkefølgen rettene blir servert i.

Meny utenfor restaurant

Selskapsmeny hos statsminister Christian Michelsen den 5. april 1907

Meny fra Hurtigruten. Valg mellom 3 forretter, 3 hovedretter og 3 desserter.

Litt senere ble også meny benyttet på restauranter, barer og kafeer. Menyen er en liste over det som serveres på stedet skrevet på en tavle eller på papirark. I tillegg til navnet på retten eller drikke inneholder menyen prisen og spesifikasjon av eventuelle allergener som gluten, nøtter, melk, egg, etc.

Også på datamaskiner, PCer, telefoner og annet elektronisk utstyr finner man menyer som brukergrensesnitt.

Selskapsmeny

I utgangspunktet betydde menyen en liste over retter i den rekkefølgen de ble servert under det planlagte måltidet og ble brukt av kokken som kontrollerte festens gang. En selskapsmeny benyttes under bryllup, konfirmasjon, dåp, jubileum, bankett og andre større anledninger. Menyen avhenger av anledning og slik at det blir en positiv opplevelse for gjestene. Menyen blir satt opp av verten for festen og leveres til kokken i god tid før festen.^[1]

En av de første bevarte franske menyene dateres tilbake til 1571 – den ble opprettet i anledning bryllupet til mester Baulde Cuvillon si datter.^[2]

Restaurantmeny

Servering på spisesteder som testauranter, kafeer, pub'er og barer stod tidligere på tavler, også utenfor. Senere ble det vanlig at gjestene fikk hver sin meny trykt på papir.

Menyen inneholder navn på retten, prisen og allergener. Det oppgis om tilbehør er ris, pasta, poteter eller annet, og om potetene serveres som pommes frites, gratinerte, osv. Type grønnsaker og saus eller dressing er også oppgitt. I tillegg kan det bli opplyst om dette er en lokal rett eller sammensatt av lokale råvarer. For biff kan vekten oppgis, enkelte ganger også dyrets rase. Det står også om man kan velge mellom ulike tilbehør.^[3]

På en restaurant tilbyr menyen oftest som et minimum 2 forretter, 5 hovedretter (2 med kjøtt, 1 med fisk, 1 med fugl og 1 vegetar) og 2 desserter.^[4]

Menyen kan være fast, variere med årstidene, en fast meny for hver ukedag eller à la carte (fransk: «på (spise)kartet») der man velger fritt fra menyen.

Drikkemenyen står ofte bakerst, eller er en egen meny. For øl oppgis produksjonsland eller -sted, type, alkoholinnhold og informasjon om lokale øltyper. For vin oppgis vintype, vindrue, produksjonsland og område, produksjonsår og annen relevant informasjon. Listen inneholder også alternative alkoholfrie viner av de forskjellige typene.^[5]

Brukergrensesnitt

Se også brukergrensesnitt, grafisk brukergrensesnitt og menystruktur.

På datamaskiner og senere også på PCer var det behov for en forenklet måte å kommunisere mellom bruker og maskin. Man benyttet da en meny hvor bruker kunne velge blant alternativer. Etter å ha valgt et alternativ fra menyen kunne man få opp en ny undermeny med ytterligere valg. Senere har menyer blitt benyttet på de fleste steder hvor skjermer med brukergrensesnitt benyttes som mobiltelefon, fotokamera og informasjonsskjermer i biler. Med berøringsskjerm har stadig flere og flere områder tatt den i bruk og menyer enten med tekst eller symboler benyttes.