Mfecane

Mfecane (zulu for «knusingen» eller «spredningen»; på sotho kalt Difaqane eller Lifaqane; «tvunget migrasjon»), også kalt den store urotiden, er et afrikansk begrep som betegner de første tiårene av 1800-tallet, eller fra ca. 1815 til 1840 i det sørøstlige Afrika. Uroen hadde sitt opphav i alvorlig tørke og sult i området,^[1] intensivert handelskonflkt i Delagoa-bukta,^[2] skjev ressursfordeling, slavehandel og europeisk ekspansjon.^[3]

Zulukongen Shaka kaSenzangakhona, bilde fra 1836.

Takket være Shakas nye militære system ble zuluene en av de mektigste rikene i Sørøst-Afrika.

Urotiden la både til rette både for europeisk ekspansjon i området og for konsoliderte kongedømmer som kunne motstå den: Zuluriket, Lesotho, Eswatini, Ndebele og Gazariket.^[2]

Perioden er kjennetegnet av kaos, folkevandringer og krig mellom de afrikanske stammene i området, zuluene, sothoene, xhosaene og swaziene. Fenguene slo seg sammen med Xhosa og makololoene ble presset nordover. Ved nordgrensene til Kappkolonien forsynte hvite settlere Griqua-grupper med våpen og ammunisjon de trengte for å raide kveg og slaver fra sine naboer.^[3]

Ut av uroen vokste det ekspansive og militaristiske Zuluriket, etablert av zuluhøvdingen Shaka i 1816 i området mellom elvene Tugela og Pongola. Med sine styrker innledet han en rekke konflikter med de andre folkeslagene i regionen.

Matabelekongen Mzilikazi brøt med Shaka, dominerte Transvaal og dannet Ndebele-riket. Denne fasen varte fra omtrent 1826 til 1836, og ble kjennetegnet av store ødeleggelser og omfattende dreping da Mzilikazi fjernet all motstand og omgjorde området slik at det passet den nye ndebele-ordenen. Hvor mange som døde har aldri blitt fastsatt, men nesten hele befolkningen i området ble utryddet.

Swazikongen Sobhuza I grunnla omkring 1820 dagens Eswatini.

Den tidligere zulugeneralen Soshangane ledet zuluenes rivaliserende nabostamme ndwandwene da de i 1824 opprettet Gazariket i dagens Mosambik.

Zwangendaba ledet ngoniene, en undergruppe av ndwandwene, gjennom Mosambik, Zimbabwe og Malawi, helt nord til Tanzania.

Sotholederen Moshoeshoe I grunnla Lesotho.