Michael Rogers
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Michael Rogers (født 20. desember 1979 i Barham) er en australsk, tidligere profesjonell, syklist. Han ble profesjonell i 1999 på det italienske laget Mapei, som etter hvert ble Quick Step-Davitamon og Quick Step-Innergetic. I 2005 gikk han til T-Mobile Team og i 2011 gikk han til Team Sky, før han avsluttet karrieren i Team Saxo-Tinkoff.
Rogers var en bra temposyklist og ble verdensmester i temporitt tre ganger, i 2003, 2004 og 2005. I 2003 overtok han tittelen etter den opprinnelige vinneren, David Millar, som ble diskvalifisert for doping.
Han hadde også klatreferdigheter, og prøvde seg i sammendraget i Tour de France, med 9.-plassen i Tour de France 2006 som hjelper for Andreas Klöden som best.
I oktober 2013 vant han Japan Cup. I desember ble det annonsert at han hadde testet positivt for clenbuterol under rittet. Han ble suspendert, men 23. april 2014 erkjente UCI at den positive prøven sannsynligvis stammet fra forurenset kjøtt fra da han litt tidligere deltok i Tour of Beijing i Kina.[1]
I 2014 vant han to etapper i Giro d'Italia og én i Tour de France.
Han la opp i april 2016 på grunn av hjerteproblemer.[2]
Remove ads
Meritter
- 2000
- 2. etappe, Tour Down Under
- 2002
- Sammenlagt + 2. etappe, Tour Down Under
- Sammenlagt, Tour de Beauce
- 2003
- Sammenlagt, Belgia rundt
- Sammenlagt + 6. etappe (ITT), Tyskland rundt
- Sammenlagt + 3. etappe, Route du Sud
- Verdensmester på tempo
- 2004
- Bronse på tempo i OL i Athen 2004 [3]
- Verdensmester på tempo
- 2005
- Verdensmester på tempo
- 2006
- 9.-plass sammenlagt i Tour de France
- 3. etappe, Regio Tour International
- 2009
- Australsk mester på tempo
- 2010
- Sammenlagt, Vuelta a Andalucía (Ruta del Sol)
- Sammenlagt, Tour of California
- 2012
- Sammenlagt + 2. og 4. etappe, Bayern Rundfahrt
- 2013
Japan Cup- 2014
- 11. og 20. etappe, Giro d'Italia
- 16. etappe, Tour de France
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads