Mikhail Gromov

Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.

Mikhail Gromov
Født		23. des. 1943[1][2][3][4] (81 år) Boksitogorsk
Beskjeftigelse		Matematiker, universitetslærer, Chartered Building Surveyor, akademiker
Akademisk grad		Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaper
Utdannet ved		Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University Statsuniversitetet i St. Petersburg[5] Saint Peter's School
Doktorgrads- veileder		Vladimir Abramovich Rokhlin
Nasjonalitet		Sovjetunionen Frankrike (1992–; årsak: naturalisering)[6] Russland
Medlem av		8 oppføringer Royal Society (2011) Det Norske Videnskaps-Akademi (2009; utanlandsk medlem) National Academy of Sciences (1989–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det franske vitenskapsakademiet Academia Europaea (1993–; tilknytning: AE section Mathematics)[7] Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser		12 oppføringer Oswald Veblen-prisen i geometri (1981) Élie Cartan Prize (1984) Wolf Prize in Mathematics (1993) Lobatsjevskij-prisen (1997)[8] Balzanprisen (1999; arbeidsområde: matematikk) Nemmers Prize in Mathematics (2004) Bolyai Prize (2005) Abelprisen (2009)[9] Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (2002)[10] Æresdoktor ved universitetet i Neuchâtel (2009)[11] Utenlandsk medlem av Royal Society (2011)[12] Steele Prize for Seminal Contribution to Research (1997)[13]
Mikhail Gromov på Commons

I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans ${\displaystyle h}$-prinsipp (${\displaystyle h}$ for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre utviklet av John Forbes Nash jr.).

Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.

Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).