Miniatyr

Miniatyr (via fransk, fra middelalderlatin: miniatura)^[1] var opprinnelig navn på miniatyrmaleri i gamle håndskrifter og illuminerte manuskripter, men brukes i dag om en del små ting som i alt og ett er likt med det samme i vanligere format; eksempelvis miniatyrhund og miniatyrflaske. Det er nå vel så vanlig å bruke kortformen mini om små størrelser. (Rekkefølgen mini – midi – maxi er velkjent i moteverdenen).

Eksempel på miniatyrby, her fra Vest-Agder museet (Kristiansand)), der en del av Kristiansand ca. år 1890 er gjenskapt som modell i skala 1:10

Etymologi

Innholdet av ordet miniatyr er blitt sammenblandet med minimum, som er avledet fra latinske minūtius, «liten», som er avledet av verbet minuere, «mindre», som i seg selv var basert på elementet min-, «liten». Minūtius kom etter hvert til å bli brukt for en tidsenhet og er således opphavet til ordet minutt.^[2]

Miniatyr, «litenhet», er en ren sekundær semantisk utvikling, inspirert av en tilfeldig likhet med elementet min-. Miniatyr kommer isteden fra latinske «rødt bly» som ble benyttet i antikken og middelalderen for å framstille en form for rødfarge i blekk som ble benyttet til å dekorere manuskripter. Middelalderlatinske verbet miniāre fikk betydningen «illuminere et manuskript». På italiensk ble det overtatt som miniare som ga miniatura, «maling, illustrere». Det refererer i særskilt til de små maleriene i manuskripter, se Miniatyrmaleri.^[3][4]