Mir Jafar

Mir Muhammed Jafar Ali Khan (født 1691, død 5. februar 1765), formell tittel Shuja ul-Mulk, Hashim ud-Daula, Nawab Ja'afar 'Ali Khan Bahadur, Mahabat Jang, vanligvis kjent som kun Mir Jafar, var en arabisk-indisk eventyrer og offiser som ble nawab av Bengal, Bihar og Orissa under det britiske styret der. Han er i India regnet som en forræder på grunn av hans rolle i å styrte Bengals siste uavhengige nawab, Siraj ud-Daulah, og hans bidrag til bengalernes nederlag i slaget ved Plassey.^{[trenger referanse]} Han er for indere ofte kjent som Gaddar-e-Hind (Indias forræder), mens på bengali og urdu er ordet "mirjafar" eller "meer jafar" et synonym for forræder på lik linje med Quisling, Benedict Arnold og Philippe Pétain.^{[trenger referanse]}

Mir Jafar
Født		1691 Comilla
Død		5. feb. 1765[1] Bengal
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Nawab of Bengal (1757–1760) Nawab of Bengal (1763–1765)
Barn		Ashraf Ali Khan Mubarak Ali Khan Najabat Ali Khan Najmuddin Ali Khan
Gravlagt		Jafarganj Cemetery
Mir Jafar på Commons

Lord Robert Clivetreffer Mir Jafar efter slaget ved Plassey, malt av Francis Hyneman, ca. 1762.