Aftenpostens gullmedalje

norsk utmerkelse innen idrett From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

Aftenpostens gullmedalje er en av de høyeste utmerkelser som blir utdelt innen norsk idrett. Gullmedaljen ble innstiftet i 1933 av Idrettsbladet. Året etter, i 1934, ble den overtatt av Morgenbladet, og fikk navnet Morgenbladets gullmedalje. Fra 1993 til 1996 het prisen Stiftelsen Morgenbladets gullmedalje. Fra 1997 tok Aftenposten over prisutdelingen, og prisen ble hetende Aftenpostens gullmedalje.

Kjappe fakta Aftenpostens gullmedalje Morgenbladets gullmedalje, Pris ...
Morgenbladet stod bak tildeling av medaljen før Aftenposten tok over hedersutmerkelsen fra 1997.
Remove ads

Statutter

«

  1. Aftenpostens Gullmedalje tildeles den norske kvinne eller mann som i kalenderåret etter komitéens innstilling har utført den største idrettsbragden. Medaljen kan ikke tildeles lag, men til en enkelt lagidrettsutøver hvis komitéen finner den berettiget.
  2. Gullmedaljen kan bare utdeles en gang til en og samme person.
  3. Hvis to eller flere kandidater etter komitéens mening står likt, skal det tas hensyn til hvilken betydning idrettsbragden har, eller kan få, for den bestemte idrettsgren.
  4. Komitéen skal så vidt mulig unngå å utdele to medaljer i ett og samme år.
  5. Komitéen kan, hvis ingen kandidater finnes verdig, unnlate å utdele Gullmedaljen et år.
  6. Hvis Gullmedaljen ett år ikke utdeles, skal det ikke av den grunn deles ut to Gullmedaljer det påfølgende år.
  7. Komitéen skal bestå av tre eller fem personer med grunnsolid kjennskap til norsk idrett.
  8. Komitéens innstilling til utdeling av Gullmedaljen er suveren. »
Fra «Statuttene»[1]
Remove ads

Historikk

Langrennsløperen Sigurd Vestad ble den første mottaker av utmerkelsen i 1933 etter sin overlegne seier på femmila i Holmenkollen det året. Alpinisten Inger Bjørnbakken ble i 1958 den første kvinnelige mottaker av medaljen. Hun fikk den etter sitt gull i slalåm under VM i alpint.

Ved ti tilfeller har ikke juryen klart å skille mellom de beste og tildelt medaljen til to prestasjoner. Første gang, i 1947, var det prestasjonene til Leif Hveem og Hans Aasnes som ikke kunne skilles. Siden har prisen blitt tildelt to prestasjoner i 1955, 1957, 1965, 1987, 1989, 1992, 1993, 1994, og 1997. Fire ganger er prisen tildelt prestasjoner utført av lag, eller par. Dobbeltsculleren bestående av brødrene Alf og Frank Hansen vant i 1975. VM-tittelen til K2 til Einar Rasmussen og Olaf Søyland på K2 vant i 1979. Danserne Tone Nyhagen og Knut Sæborg vant i 1987, og i 1989 vant Rolf Thorsen og Lars Bjønness etter VM dobbeltsculler.

I 2012 ble medaljen for første gang tildelt en paralympisk utøver, da Sarah Louise Rung fikk den etter sitt gull på 200 meter fri under Paralympiske sommerleker 2012.[2]

De største idrettene etter antall vinnere er friidrett (17), langrenn (14) og skøyteløp (10). Blant klubber er Hamar IL mestvinnende med hele fem tildelinger. Tre utøvere fra Bærums Skiklubb har vunnet medaljen, mens ytterligere åtte klubber har to utøvere med medaljen.

Remove ads

Oversikt over prisvinnere

Mer informasjon År, Navn ...
Remove ads

Galleri av vinnere

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads