Morten Diderik Emil Lambrechts

Morten Diderik Emil Lambrechts (født 4. oktober 1824 i Kristiania, død 28. mai 1900 i Kristiania) var en norsk jurist og politiker. Han ble høyesterettsjustitiarius i 1887 og spilte en betydelig rolle på stortingene 1869, 1871–73, 1874–76 og 1882–84, der han representerte Kristiania og tilhørte den konservative retningen, skjønt han var mer moderat enn de øvrige representantene fra hovedstaden.^{[trenger referanse]}

Morten Diderik Emil Lambrechts
Født		4. okt. 1824[1] Oslo
Død		28. mai 1900[2] (75 år) Oslo
Beskjeftigelse		Dommer, politiker
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1871–1873, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1871–1873) høyesterettsjustitiarius (1887–1900) høyesterettsdommer vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1865–1867, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1865–1867) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1868–1870, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1868–1870) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1874–1876, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1874–1876) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1880–1882, Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger, 1880–1882)
Barn		Sigurd Lambrechts
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Storkors med kjede av St. Olavs Orden Nordstjerneordenen Kommandør av St. Olavs Orden (–1891; avslutningsårsak: forfremmelse)

Lambrechts ble i 1868 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør av 1. klasse i 1889, videre forfremmet til storkors i 1891 og senere samme år tildelt ordenens kjede.^[3] Videre var Lambrechts ridder av Nordstjerneordenen.^[3]